Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
149 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
grøte til
Betydning og bruk
gjøre uklar
;
Se:
grøte
Eksempel
høyttalere har en tendens til å grøte til lydsporene når det spilles høyt
Artikkelside
herkomst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
lavtysk
herkommen
‘stamme fra’
Betydning og bruk
nasjonal, slektsmessig eller kulturell opprinnelse
;
avstamning
,
byrd
Eksempel
en nordmann av pakistansk herkomst
;
være av adelig
herkomst
;
båtens herkomst var uklar
Artikkelside
hes
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
háss
Betydning og bruk
uklar, klangløs og hvesende i stemmen
;
hås
Eksempel
synge med sensuell og
hes
stemme
;
bli
hes
av forkjølelse
;
skrike seg
hes
brukt som
adverb
han hvisket
hest
Artikkelside
ryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rjúka
Betydning og bruk
sende ut røyk
Eksempel
det
ryker
fra pipa
;
ovnen
ryker
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
rykende
ruiner
i overført betydning
:
være så dum at det
ryker
av en
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
rykende
fat
;
rykende
fersk
–
helt fersk
dampe
(1)
Eksempel
være så varm at det
ryker
av en
fyke
,
fare
(
2
II)
;
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
rykende
fokk
i overført betydning
:
prisene røk i været
;
ryke
i hop
–
fare løs på hverandre
komme brått
ryke
opp til storm
forsvinne
der røk den sjansen
falle
(
2
II)
ryke
over ende
;
ryke
i golvet
tape, gi tapt
ryke
3–5 i en fotballkamp
;
reis og ryk!
–
dra pokker i vold
brekke, briste, gå i stykker
Eksempel
tauet, koppen røk (sund)
;
det vennskapet vil
ryke
Faste uttrykk
ryke uklar
bli uvenner
Artikkelside
gusjefarget
,
gusjefarga
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med uklar, skitten farge
Artikkelside
grøte
,
graute
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
grøte seg
bli uklar
det begynte å grøte seg i hodet hans
grøte til
gjøre uklar
høyttalere har en tendens til å grøte til lydsporene når det spilles høyt
Artikkelside
grøtete
,
grautet
,
grautete
,
grøtet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ligner grøt
;
grøtaktig
uklar, utydelig
Eksempel
en
grøtete
stemme
;
grøtete lyd
brukt som
adverb
snakke
grøtete
Artikkelside
grå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grár
;
beslektet
med
gry
(
2
II)
Betydning og bruk
som har en farge mellom hvit og svart
Eksempel
en grå betongmur
;
ta på seg den grå dressen
;
ha grått skjegg
som ser gusten og sliten ut
Eksempel
være
grå
i ansiktet
;
han har blitt gammel og
grå
gråhåret
Eksempel
hun ble tidlig
grå
skyet
(
1
I)
,
disig
,
uklar
(1)
Eksempel
grått
vær
;
en
grå
dag
lite spennende
;
fargeløs, trist, ensformig
Eksempel
en
grå
tilværelse
;
grått
humør
;
ikke se de eldre som en grå masse
som går utenom loven eller offisielle kanaler
;
ukontrollert
(1)
,
uregulert
(2)
;
ureglementert
Eksempel
låne penger i det grå markedet
;
det grå arbeidsmarkedet
;
grått arbeid
Faste uttrykk
avskjed på grått papir
plutselig oppsigelse
hun fikk avskjed på grått papir
de små grå
hjernecellene, hjernen
bruke de små grå
;
utfordre de små grå
grå eminense
person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
en grå eminense i norsk politikk
grå mus
person med kjedelig og anonym framtoning
flittige, grå mus i byråkratiet
grå stær
øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
sette grå hår i hodet på noen
stadig volde en annen bekymringer
Artikkelside
drømmeaktig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som i en drøm
;
vag
,
uklar
Artikkelside
dimming
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å gjøre eller bli uklar,
dim
;
jamfør
dimme
(
2
II)
Faste uttrykk
global dimming
reduksjon av den samlede mengden sollys som når fram til jordoverflaten
Artikkelside
Nynorskordboka
90
oppslagsord
konfus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
confundere
‘blande, forvirre’
Tyding og bruk
prega av forvirring og uklarleik
;
rotete, uklar, forvirra
Døme
eit konfust svar
Artikkelside
forvrengje
,
forvrenge
forvrengja, forvrenga
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
vrengje
(
2
II
, 3)
;
vri
(
2
II
, 1)
Døme
han som ringde, forvrengde stemma
brukt som adjektiv
forvrengde gitarlydar
vrengje
(
2
II
, 4)
forvanske
(2)
;
framstille eller gje att falskt eller skeivt
Døme
boka forvrengjer historia
brukt som adjektiv
dei har forvrengde oppfatningar
;
sanninga er både forvrengd og uklar
Artikkelside
kapitteldeling
,
kapittelinndeling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
deling
(1)
av tekst i
kapittel
(1)
Døme
boka hadde uklar
kapitteldeling
Artikkelside
for-
2
II
prefiks
Opphav
av
tysk
vor-
eller
ver-
Tyding og bruk
prefiks
(1)
med uklar tyding i ei rekkje verb
;
i ord som
forbinde
,
forby
,
fordrive
,
forlange
og
formane
prefiks
(1)
som forsterkar tydinga til etterleddet
;
i ord som
forblø
,
forete
,
forfryse
,
forskreve
,
forsove
og
forteie
Artikkelside
graute til
Tyding og bruk
gjere uklar
;
Sjå:
graute
Døme
tanken på at dei aldri meir skulle gjere noko i lag, grauta til stemma hennar
Artikkelside
graute seg
Tyding og bruk
Sjå:
graute
om korn, gryn: bli
grautete
(1)
bli uklar
Døme
det grautar seg til for han
Artikkelside
grå stær
Tyding og bruk
augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
;
Sjå:
grå
Artikkelside
hås
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
háss
Tyding og bruk
uklar, klanglaus og kvesande i røysta
Døme
med hås røyst
;
skrike seg hås
;
han vart så hås av all skrikinga
brukt som
adverb
rope håst
Artikkelside
hime
2
II
hima
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dimme med eit tynt dekke
eller
lag
;
bli uklar
;
skye til
;
refleksivt
:
Døme
hime seg el. himast
–
dimmast; lage seg tynt skylag
Artikkelside
ryke
ryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rjúka
Tyding og bruk
sende ut røyk
Døme
det ryk frå pipa
;
rykande ruinar
;
omnen ryk
rykande fersk
–
heilt fersk
dampe
(1)
Døme
hesten er så varm at det ryk av han
fyke
,
fare
(
2
II)
;
drive tett i lufta
Døme
sjøen rauk
–
jamfør
rok
;
rykande fok
;
prisane rauk i vêret
styrte fram, kaste seg over
ryke i hop (i slagsmål)
falle
ryke over ende
;
ryke i golvet
tape
(
2
II)
ryke 3–5 i ein fotballkamp
;
ryk og reis!
–
ha deg unna!; dra dit peparen gror!
slitne, breste, gå i stykke
Døme
tauet, koppen rauk (sund)
;
venskapen vil ryke
;
der rauk den sjansen
–
gjekk tapt
Faste uttrykk
ryke opp
blåse opp (til storm)
ryke uklar
bli uvener
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100