Bokmålsordboka
hås
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hås | håst | håse | håse |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| håsere | håsest | håseste |
Opphav
norrønt hássBetydning og bruk
uklar, klangløs og hvesende i stemmen;
Eksempel
- med hås stemme;
- skrike seg hås;
- bli hås av forkjølelse
- brukt som adverb
- hun hvisket håst