Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

gjørs 3

verb

Opphav

passiv av gjøre

Faste uttrykk

  • gjørs på
    gjøre med hensikt eller på trass
    • han gjørs på å misforstå

unnvære

verb

Opphav

samme opprinnelse som tysk entbehren; omdannet med være etter lavtysk ent- eller untberen

Betydning og bruk

  1. være uten, klare seg uten
    Eksempel
    • han ville ikke ha unnvært opplevelsen trass i alle vanskeligheter
  2. avse, gi fra seg
    Eksempel
    • kan du unnvære en tier?

tross 3

preposisjon

Opphav

tysk trotz; samme opprinnelse som tross (1

Betydning og bruk

trass i
Eksempel
  • tross all motgangen gav han ikke opp

Faste uttrykk

  • tross alt
    likevel

tross 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som trass (1

Betydning og bruk

ukuelig holdning
  • i forbindelser som
    • hun stilte til start til tross for at hun var syk;
    • de reiste på tross av advarslene;
    • resultatet ble bra, alle vanskelighetene til tross;
    • alderen til tross var han sprek

Faste uttrykk

  • på tross av
    i strid med
  • til tross for
    enda

trassalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

periode da barn i treårsalderen og først i puberteten vanligvis har en tendens til å vise trass

trassig

adjektiv

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

som viser trass, ulydig
Eksempel
  • et trassig barn;
  • han er både trassig og sur

egenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. særegent eller originalt karaktertrekk
    Eksempel
    • alle har sine små egenheter
  2. det å være egen (1;
    Eksempel
    • det er så mye egenhet i den ungen

Nynorskordboka 46 oppslagsord

mon, monn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munr; samanheng med minne (1 og mone

Tyding og bruk

  1. hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
    Døme
    • sjå seg mon i noko;
    • gjere ein innsats som det er mon i;
    • det gjer mon
  2. glede, hugnad, lyst
  3. mål, grad, utstrekning
    Døme
    • ein mon større;
    • i stor mon;
    • i liten mon;
    • i nokon mon;
    • i same mon
  4. endring, tilvekst, auke;
    skilnad
    Døme
    • sjå mon på graset kvar dag

Faste uttrykk

  • alle moner dreg
    kvart tilskot hjelper
  • gjere noko på/for mon
    gjere noko med vilje eller på trass
  • ha/synast/tykkje mon i
    like eller setje pris på
  • ta sin mon igjen
    ta rikeleg att det forsømde

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det

ikkje desto mindre

Tyding og bruk

trass i det;
Sjå: mindre, desto

likevel

adverb

Opphav

etter lågtysk likewol ‘like fullt’

Tyding og bruk

trass i det, kor som er, like fullt, for det, enda;
i alle fall
Døme
  • ho søv heile natta, men likevel er ho trøytt om morgonen;
  • du greier det likevel;
  • berre kast, du bommar likevel

lell

adverb

Opphav

kortform av likevel

Tyding og bruk

trass i det, kor som er, like fullt, for det, enda;
Døme
  • bussen var tidleg ute, men lell så nådde eg han;
  • det var artig lell

enda 2, endå

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
sjølv om (2, trass i at
Døme
  • han er sterk enda han er liten;
  • enda middagen ikkje er klar, sit alle ved bordet;
  • ho får det ikkje til enda ho prøver

familieband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band (1, 4) som knyter medlemer av ein familie saman
Døme
  • trass mykje krangling er familiebanda sterke

jau, jo 3

interjeksjon

Opphav

norrønt jaur

Tyding og bruk

  1. brukt til å stadfeste det positive innhaldet i eit nektande spørsmål
    Døme
    • kjem du ikkje? Jau da;
    • er han ikkje rik? Jau, særs rik
  2. brukt for å uttrykkje ei avgjerd trass i eit forbod
    Døme
    • ikkje gjer det! Jau, eg vil
  3. brukt for å ta attende ei føregåande nekting
    Døme
    • eg vil ikkje tenkje meir på dette no. Jau, eg må!
  4. brukt som svarord på spørsmål som i forma er positivt
    Døme
    • korleis går det? Jau takk, berre bra;
    • kjem du deg no? Jau, eg gjer da det
  5. brukt som innleiingsord for å slå fast noko
    Døme
    • jau, no skal du sjå;
    • jau, han var visst venta;
    • jau, ungdomen – det er framtida!
  6. brukt som ironisk stadfesting av ei utsegn
    Døme
    • jau, du er meg ei fin ei!
    • jau, vi må tru at han blir til noko!

innleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å innleie (1);
    byrjing, opning
    Døme
    • trass i god innleiing tapte Noreg likevel landskampen
  2. innleiande del av skriftleg eller munnleg framstilling
    Døme
    • boka hadde ei lang innleiing;
    • etter innleiinga hennar vart det ein hissig debatt

gjerast på

Tyding og bruk

skape seg til;
gjere med vilje eller på trass;
Sjå: gjerast
Døme
  • du gjerst på å søle