Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
63 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
gjørs
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
passiv av
gjøre
Faste uttrykk
gjørs på
gjøre med hensikt eller på trass
han gjørs på å misforstå
Artikkelside
unnvære
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
tysk
entbehren
;
omdannet med
være
etter
lavtysk
ent-
eller
untberen
Betydning og bruk
være uten, klare seg uten
Eksempel
han ville ikke ha unnvært opplevelsen trass i alle vanskeligheter
avse, gi fra seg
Eksempel
kan du
unnvære
en tier?
Artikkelside
tross
3
III
preposisjon
Opphav
tysk
trotz
;
samme opprinnelse som
tross
(
1
I)
Betydning og bruk
trass i
Eksempel
tross
all motgangen gav han ikke opp
Faste uttrykk
tross alt
likevel
Artikkelside
tross
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
trass
(
1
I)
Betydning og bruk
ukuelig holdning
i
forbindelser
som
hun stilte til start til
tross
for at hun var syk
;
de reiste på
tross
av advarslene
;
resultatet ble bra, alle vanskelighetene til
tross
;
alderen til
tross
var han sprek
Faste uttrykk
på tross av
i strid med
til tross for
enda
Artikkelside
trassalder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
periode da barn i treårsalderen og først i puberteten vanligvis har en tendens til å vise trass
Artikkelside
trassig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
trass
(
1
I)
Betydning og bruk
som viser trass, ulydig
Eksempel
et
trassig
barn
;
han er både
trassig
og sur
Artikkelside
egenhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særegent
eller
originalt karaktertrekk
Eksempel
alle har sine små
egenheter
det å være
egen
(
1
I)
;
trass
(
1
I)
Eksempel
det er så mye
egenhet
i den ungen
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
mon
,
monn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munr
;
samanheng
med
minne
(
1
I)
og
mone
Tyding og bruk
hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
Døme
sjå seg
mon
i noko
;
gjere ein innsats som det er
mon
i
;
det gjer
mon
glede, hugnad, lyst
mål, grad, utstrekning
Døme
ein
mon
større
;
i stor
mon
;
i liten
mon
;
i nokon
mon
;
i same
mon
som etterledd i ord som
saummon
endring, tilvekst, auke
;
skilnad
Døme
sjå
mon
på graset kvar dag
som etterledd i ord som
prutingsmon
Faste uttrykk
alle moner dreg
kvart tilskot hjelper
gjere noko på/for mon
gjere noko med vilje eller på trass
ha/synast/tykkje mon i
like eller setje pris på
ta sin mon igjen
ta rikeleg att det forsømde
Artikkelside
mindre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minni
;
komparativ av
liten
Tyding og bruk
ikkje så stor (som)
Døme
han er mindre enn eg
;
denne buksa er eit nummer mindre
om barn: yngre
Døme
ho passa dei mindra syskena
nokså liten i omfang eller storleik
Døme
ein mindre sørlandsby
;
ein mindre pengesum
færre
Døme
mindre enn ti elevar
brukt som
adverb
: i svakare grad
;
ikkje så mykje (som)
Døme
vi har mindre å gjere enn før
;
bli mindre og mindre interessert
;
maten var mindre god
;
dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
brukt som substantiv: ganske lita mengd
Døme
ein kan bli arg for mindre
Faste uttrykk
ikkje desto mindre
trass i det
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
Artikkelside
ikkje desto mindre
Tyding og bruk
trass i det
;
Sjå:
mindre
,
desto
Artikkelside
likevel
adverb
Opphav
etter
lågtysk
likewol
‘like fullt’
Tyding og bruk
trass i det, kor som er, like fullt, for det, enda
;
i alle fall
Døme
ho søv heile natta, men likevel er ho trøytt om morgonen
;
du greier det likevel
;
berre kast, du bommar likevel
Artikkelside
lell
adverb
Opphav
kortform av
likevel
Tyding og bruk
trass i det, kor som er, like fullt, for det, enda
;
likevel
Døme
bussen var tidleg ute, men lell så nådde eg han
;
det var artig lell
Artikkelside
enda
2
II
,
endå
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
sjølv om
(
2
II)
, trass i at
Døme
han er sterk enda han er liten
;
enda middagen ikkje er klar, sit alle ved bordet
;
ho får det ikkje til enda ho prøver
Artikkelside
familieband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
band
(
1
I
, 4)
som knyter medlemer av ein familie saman
Døme
trass mykje krangling er familiebanda sterke
Artikkelside
jau
,
jo
3
III
interjeksjon
Opphav
norrønt
jaur
Tyding og bruk
brukt til å stadfeste det positive innhaldet i eit nektande spørsmål
Døme
kjem du ikkje? Jau da
;
er han ikkje rik? Jau, særs rik
brukt for å uttrykkje ei avgjerd trass i eit forbod
Døme
ikkje gjer det! Jau, eg vil
brukt for å ta attende ei føregåande nekting
Døme
eg vil ikkje tenkje meir på dette no. Jau, eg må!
brukt som svarord på spørsmål som i forma er positivt
Døme
korleis går det? Jau takk, berre bra
;
kjem du deg no? Jau, eg gjer da det
brukt som innleiingsord for å slå fast noko
Døme
jau, no skal du sjå
;
jau, han var visst venta
;
jau, ungdomen – det er framtida!
brukt som ironisk stadfesting av ei utsegn
Døme
jau, du er meg ei fin ei!
jau, vi må tru at han blir til noko!
Artikkelside
innleiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
innleie
(1)
;
byrjing, opning
Døme
trass i god innleiing tapte Noreg likevel landskampen
innleiande del av skriftleg
eller
munnleg framstilling
Døme
boka hadde ei lang innleiing
;
etter innleiinga hennar vart det ein hissig debatt
Artikkelside
gjerast på
Tyding og bruk
skape seg til
;
gjere med vilje eller på trass
;
Sjå:
gjerast
Døme
du gjerst på å søle
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100