Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

tren

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk av trainer ‘slepe’; samme opprinnelse som engelsk train ‘tog’

Betydning og bruk

hæravdeling som transporterer forsyninger
Artikkelside

trale

verb

Opphav

av tral

Betydning og bruk

slite og slepe, arbeide med noe kjedelig og lite givende
Eksempel
  • trale med å bære vann fra bekken
Artikkelside

taue

verb

Opphav

engelsk tow

Betydning og bruk

særlig om skip og biler: dra, slepe (2, 1)
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet
Artikkelside

subbe 2

verb

Opphav

jamfør svaber; beslektet med i dialekter svabbe ‘plaske’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • subbe ned det som står på bordet;
    • subbe inn penger;
    • subbe sammen noe i en fart;
    • subbe til seg, med seg det en kommer over
  2. gå tungt og slepende
    Eksempel
    • subbe rundt i tøfler
    • i presens partisipp:
      • komme subbende
    • slepe (2
      • kjolen subbet i bakken
Artikkelside

sløyfe 2

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘slepe bort’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sløyfe siste posten på programmet;
  • i dag sløyfer vi formiddagsmaten
Artikkelside

sleper

substantiv hankjønn

Opphav

av slepe (2

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • få sleper om bord;
    • sleperen røk
Artikkelside

slep 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slepe
    Eksempel
    • ta en båt på slep;
    • ha en flokk unger på slep – etter seg som en hale
  2. hardt arbeid, strev
    Eksempel
    • slit og slep
  3. noe som blir slept
    Eksempel
    • et tømmerslep;
    • bruden hadde kjole med langt slep
Artikkelside

slep 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slepe (2

Betydning og bruk

slepe (1, slepevei
Artikkelside

slaure

verb

Opphav

beslektet med norrønt sloðra ‘slepe seg fram’

Betydning og bruk

Artikkelside

dregge

verb

Betydning og bruk

  1. kaste en dregg (1)
  2. slepe en dregg eller et anker (1 langs bunnen for å finne en sunket gjenstand
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

hurkle 2

hurkla

verb

Opphav

jamfør norrønt hǫrkla ‘slepe seg fram’; i avlydstilhøve til harke (4

Tyding og bruk

gjere ujamn;
gå, røre seg ujamt med ein skurrande lyd;
skurre, til dømes av meiar mot ujamn is
Artikkelside

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
Artikkelside

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. rulle, vikle garn, tråd eller liknande opp på vinde (1;
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1
Artikkelside

vinde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinda; av vinde (2

Tyding og bruk

  1. apparat til å heise, fire, slepe noko med;
Artikkelside

trælke

trælka

verb

Opphav

norrønt þrælka

Tyding og bruk

  1. tvinge under seg, halde i ufridom, (under)kue
    Døme
    • trælke folket
  2. slite og slepe, træle
Artikkelside

træle

træla

verb

Opphav

jamfør norrønt þræla ‘kalle for træl’; islandsk þræla ‘træle’

Tyding og bruk

arbeide hardt og trottig;
slite og slepe
Døme
  • træle med jordarbeid;
  • gå og træle for andre
Artikkelside

trosse

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

kraftig tau, vaier eller kjetting til å fortøye, slepe eller liknande med
Døme
  • ankertrosse;
  • skipstrosse
Artikkelside

tren

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk av trainer ‘slepe’ av, latin trahere ‘drage’; same opphav som engelsk train ‘tog’

Tyding og bruk

  1. samnemning for køyretøy i ei hæravdeling som fraktar tren (2)
  2. samnemning for ammunisjon, drivstoff, materiell og mat;
Artikkelside

terpe

terpa

verb

Opphav

samanheng med tære (2

Tyding og bruk

  1. streve med å lese eller lære;
    (med trøyttande oppattaking prøve å) undervise eller innprente noko
    Døme
    • terpe tysk;
    • terpe med førsteklassingar
  2. streve eller slepe med noko
  3. streve med å tyggje og svelgje tørr (og smaklaus) mat
    Døme
    • terpe noko i seg
  4. nyte smått og jamt
    Døme
    • dei sat (og) terpa og drakk utover kvelden
Artikkelside

taue

taua

verb

Opphav

engelsk tow

Tyding og bruk

buksere, slepe (til dømes båt, bil) med hjelp av kabel, trosse og liknande
Døme
  • bilen vart taua bort
Artikkelside
Side 2 av 4