Bokmålsordboka
slaure
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slaure | slaurer | slaura | har slaura | slaur! |
| slauret | har slauret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slaura + substantiv | slaura + substantiv | den/det slaura + substantiv | slaura + substantiv | slaurende |
| slauret + substantiv | slauret + substantiv | den/det slaurede + substantiv | slaurede + substantiv | |
| den/det slaurete + substantiv | slaurete + substantiv | |||