Avansert søk

43 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

reelle tall

Betydning og bruk

navn på alle rasjonale og irrasjonale tall, motsatt imaginære tall;
Se: reell

dobbelt bokholderi

Betydning og bruk

  1. bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
  2. i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger

eminense

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin eminere; jamfør eminent

Betydning og bruk

tittel for høytstående katolsk geistlig

Faste uttrykk

  • grå eminense
    person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
    • en grå eminense i norsk politikk

grå

adjektiv

Opphav

norrønt grár; beslektet med gry (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge mellom hvit og svart
    Eksempel
    • en grå betongmur;
    • ta på seg den grå dressen;
    • ha grått skjegg
  2. som ser gusten og sliten ut
    Eksempel
    • være grå i ansiktet;
    • han har blitt gammel og grå
  3. Eksempel
    • hun ble tidlig grå
  4. Eksempel
    • grått vær;
    • en grå dag
  5. lite spennende;
    fargeløs, trist, ensformig
    Eksempel
    • en grå tilværelse;
    • grått humør;
    • ikke se de eldre som en grå masse
  6. som går utenom loven eller offisielle kanaler;
    Eksempel
    • låne penger i det grå markedet;
    • det grå arbeidsmarkedet;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse
    • hun fikk avskjed på grått papir
  • de små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke de små grå;
    • utfordre de små grå
  • grå eminense
    person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
    • en grå eminense i norsk politikk
  • grå mus
    person med kjedelig og anonym framtoning
    • flittige, grå mus i byråkratiet
  • grå stær
    øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • sette grå hår i hodet på noen
    stadig volde en annen bekymringer

realverdi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

virkelig, reell verdi;
verdi av en mynts metallinnhold

figurant

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk figurer

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for statist (1)
  2. framtredende, offentlig eller synlig person som ikke har reell makt
  3. person som spiller en rolle som såret eller kriminell ved opptrening og testing av politihunder og lignende

egentlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt eiginigr ‘egen, særlig’; av egen (2

Betydning og bruk

  1. virkelig, sann;
    Eksempel
    • den egentlige grunnen;
    • den egentlige hensikten;
    • den egentlige vinneren av konkurransen;
    • han satt med den egentlige makten
  2. fra begynnelsen;
    Eksempel
    • i ordets egentlige betydning;
    • i det egentlige England
    • brukt som adverb
      • karneval betyr egentlig ‘farvel til kjøtt’
  3. brukt som adverb: i virkeligheten;
    strengt tatt;
    innerst inne
    Eksempel
    • det er egentlig for sent;
    • egentlig kan jeg ikke fordra henne;
    • hva er det egentlig du mener?

effektiv

adjektiv

Opphav

av latin effectivus ‘virksom’; beslektet med effekt

Betydning og bruk

  1. som har god eller tilsiktet virkning;
    som raskt oppnår et godt resultat;
    hensiktsmessig, virksom;
    dyktig
    Eksempel
    • en effektiv metode;
    • effektive tiltak;
    • effektiv behandling;
    • effektiv utnyttelse av plassen;
    • føre effektiv kontroll;
    • et effektivt kommunestyre;
    • han er lite effektiv
    • brukt som adverb
      • arbeide effektivt
  2. reell, faktisk (når en ser bort fra avbrudd eller lignende)
    Eksempel
    • effektiv arbeidstid;
    • effektiv spilletid

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader;
    til forskjell fra nominell rente

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

diskvalifikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkvalifikasjon; diskvalifikasjoˊn

Opphav

av diskvalifisere

Betydning og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Eksempel
  • faren for diskvalifikasjon er reell;
  • føre til diskvalifikasjon

Nynorskordboka 19 oppslagsord

eminense

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin eminere; jamfør eminent

Tyding og bruk

tittel for høgtståande katolsk geistleg

Faste uttrykk

  • grå eminense
    person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
    • ein grå eminense i amerikansk musikkliv

grå 1

adjektiv

Opphav

norrønt grár; samanheng med gry (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge mellom kvit og svart
    Døme
    • eit grått hus;
    • grå som oske;
    • få grått hår
  2. gusten og sliten å sjå til
    Døme
    • vere grå i huda;
    • bli gammal og grå
  3. Døme
    • han vart tidleg grå
  4. Døme
    • grått vêr;
    • det er grått i dag
  5. lite spennande;
    fargelaus, trist, einsformig
    Døme
    • den grå kvardagen;
    • eit grått tilvære;
    • grått humør;
    • ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
  6. som går utanom lova eller offisielle kanalar;
    Døme
    • låne pengar på den grå pengemarknaden;
    • svarte og grå pengestraumar;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • dei små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke dei små grå;
    • ein aktivitet som skjerpar dei små grå
  • grå eminense
    person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
    • ein grå eminense i amerikansk musikkliv
  • grå mus
    person med kjedeleg og anonym framtoning
    • ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
  • grå stær
    augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • setje grå hår i hovudet på nokon
    stadig valde ein annan uro og bry

formeining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tru på at noko er eller blir på ein viss måte;
Døme
  • det har eg inga formeining om;
  • han har inga formeining om kor reell trugselen er

realverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verkeleg, reell verdi;
verdi av metallinnhaldet i ein mynt

realløn, reallønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løn vurdert etter reell kjøpekraft

real 3

adjektiv

Opphav

frå latin av res ‘sak, ting’

Tyding og bruk

verkeleg, røynleg, eksisterande, faktisk;
Døme
  • reale verdiar

figurant

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk figurer

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for statist
  2. person som ofte er framtredande og synleg, men som ikkje har reell makt
  3. person som spelar ei rolle som såra eller kriminell ved opptrening og testing av politihundar og liknande

eigenleg, eigentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt eiginligr ‘eigen, særleg’; av eigen

Tyding og bruk

  1. verkeleg, sann;
    Døme
    • i eigenleg forstand;
    • den eigenlege grunnen;
    • dei eigenlege eigarane av bustaden;
    • den eigenlege sanninga
  2. frå byrjinga;
    Døme
    • han var eigenleg prest
    • brukt som adverb
      • ecru tyder eigenleg ‘ubleikt’
  3. brukt som adverb: i røynda;
    strengt teke;
    i grunnen
    Døme
    • kva meiner du eigenleg?
    • eigenleg burde eg liggje til sengs;
    • eigenleg var ho ikkje så snill

effektiv

adjektiv

Opphav

av latin effectivus ‘verksam’; samanheng med effekt

Tyding og bruk

  1. som verkar godt eller tener føremålet godt;
    som raskt når eit godt resultat;
    føremålstenleg, verksam;
    dugande
    Døme
    • ein effektiv metode;
    • effektive tiltak;
    • effektiv utnytting av plassen;
    • effektiv kontroll;
    • ei effektiv leiing;
    • ho er svært effektiv
    • brukt som adverb
      • arbeide effektivt
  2. reell, røynleg, faktisk (når ein ser vekk frå avbrot eller liknande)
    Døme
    • effektiv arbeidstid

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente