Nynorskordboka
eminense
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein eminense | eminensen | eminensar | eminensane |
Opphav
gjennom fransk, frå latin eminere; jamfør eminentTyding og bruk
tittel for høgtståande katolsk geistleg
Faste uttrykk
- grå eminenseperson som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
- ein grå eminense i amerikansk musikkliv