Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

tipperesultat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

riktig tippetegn på tippekupongen
Eksempel
  • høre tipperesultatene i radioen
Artikkelside

stum

adjektiv

Opphav

lavtysk; beslektet med stamme (3

Betydning og bruk

  1. som ikke kan eller vil snakke
    Eksempel
    • de fikk se stumme tale, vanføre bli friske – Matt 15,31;
    • være stum som en østers
  2. uten ord
    Eksempel
    • en stum hilsen;
    • i blikket lå det en stum bønn;
    • stum sorg, fortvilelse
  3. som ikke uttales
    Eksempel
    • ‘t’ er stum i ‘det’
Artikkelside

skru 2

verb

Betydning og bruk

  1. dreie skrue eller skrueinnretning
    Eksempel
    • skru i en skrue;
    • skru av et hjul;
    • skru av, på radioen;
    • skru opp, ned en parafinlampe
  2. sette i roterende bevegelse
    Eksempel
    • skru ballen i mål
  3. Eksempel
    • skuta ble skrudd ned av drivisen
  4. Eksempel
    • skru utviklingen tilbake;
    • skru prisene i været

Faste uttrykk

  • skru sammen
    sette sammen med skruer
Artikkelside

sending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å sende
    Eksempel
    • få en sending i posten;
    • radioen har sendinger hele dagen
  2. Eksempel
    • den første sendingen med kjøtt kom i går
  3. særlig om eldre forhold: matvarer som folk tok med seg når det skulle være bryllup, til en kvinne som nylig hadde fått barn og lignende
    Eksempel
    • ha med, gå med sending
Artikkelside

flomme, flømme

verb

Opphav

av flom

Betydning og bruk

  1. ha stor vannføring;
  2. i overført betydning: strømme, velle;
    renne rikelig
    Eksempel
    • tonene flommer ut fra radioen;
    • søknadene flommet inn;
    • tårene flommer nedover kinnene;
    • nye ideer som flommer over landet
    • brukt som adjektiv
      • flommende sollys

Faste uttrykk

  • flomme over
    være så full at væske renner over kanten på beholder, elv eller lignende;
    være eller bli oversvømt
    • begeret flommer over;
    • veiene flommer over
Artikkelside

bølgelengde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

korteste avstand mellom to punkter som er på samme sted i en bølgebevegelse
Eksempel
  • stille radioen inn på rett bølgelengde

Faste uttrykk

  • være på bølgelengde med
    dele synspunkt med;
    forstå
    • hun er heldigvis på bølgelengde med sjefen;
    • de er ikke helt på bølgelengde
Artikkelside

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Betydning og bruk

  1. står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse eller for det som noe blir skilt fra
    Eksempel
    • falle av hesten;
    • hogge grenene av treet;
    • ikke komme av flekken;
    • gå ut av huset;
    • stå opp av senga;
    • komme ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • komme ut av kontroll
  2. står til betegnelse for opphav
    Eksempel
    • være av samme slekt;
    • abortloven av 1978;
    • ny av året;
    • ha glede av noe;
    • lære av sine feil;
    • et musikkstykke av Edvard Grieg;
    • leie et hus av noen
  3. står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
    Eksempel
    • syk av sorg;
    • klok av skade;
    • gjøre noe av fri vilje;
    • det lysner av dag;
    • melde avbud på grunn av sykdom;
    • være avhengig av andre;
    • av sammenhengen ser vi at …;
    • ha et inntrykk av at …
  4. står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
    Eksempel
    • en ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • være av samme mening;
    • i en fart av 80 km i timen;
    • han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
  5. står til betegnelse for en helhet eller mengde
    Eksempel
    • hver og en av oss;
    • for mye av det gode;
    • penger har jeg nok av;
    • ta sin del av kaka;
    • mange av sakene;
    • i løpet av dagen
  6. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
    Eksempel
    • eieren av gården;
    • være datter av en bonde;
    • sitte ved enden av bordet;
    • summen av to tall;
    • fordelen av å ha erfaring
  8. står til det logiske subjektet i setningen
    Eksempel
    • boka er skrevet av en kjent forfatter;
    • uttrykket er brukt av mange
  9. står til en karakteristikk
    Eksempel
    • en mann av få ord;
    • en målskårer av rang
  10. brukt i visse uttrykk der av er omtolkning av opphavlig norrønt at (eller dansk ad);
    jamfør ad (1
    Eksempel
    • han er sin far opp av dage;
    • én av gangen
  11. brukt i uttrykk for mengde
    Eksempel
    • ni av ti ganger;
    • ha bilen full av tyvegods
  12. står til noe eller noen som blir formål for handling
    Eksempel
    • fredning av kulturminner;
    • han gjorde narr av henne
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
    Eksempel
    • være redd av seg;
    • de var triste og ute av seg
  14. står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
    Eksempel
    • en thriller av en håndballkamp;
    • et råskinn av en langrennsløper
  15. brukt som adverb: bort, i vei, til side, unna;
    jamfør av sted
    Eksempel
    • veien bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vike av fra den rette veien;
    • legge av penger
  16. brukt som adverb: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
    Eksempel
    • ta av lokket;
    • gå av bussen;
    • ta av seg skoene;
    • skille seg av med noe;
    • skrive av noe
  17. brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
    Eksempel
    • slå av radioen;
    • skru av lyden på fjernsynet
  18. brukt som adverb: betegner at noe avtar eller får et resultat
    Eksempel
    • blomstre av;
    • stilne av;
    • fyre av et gevær;
    • det blir ingenting av det

Faste uttrykk

  • av og til
    nå og da, til sine tider
  • av seg selv
    ved egen kraft
    • dette kommer til å gå av seg selv
  • fra ___ av
    i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
    • fra morgenen av;
    • fra nå av
Artikkelside

antenne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

antenˋne

Opphav

fra latin ‘rå (på skip)'

Betydning og bruk

  1. ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med
    Eksempel
    • stille antennen på radioen
  3. i overført betydning, mest i flertall: evne til å oppfatte og tolke situasjoner
    Eksempel
    • ha gode antenner for nye trender

Faste uttrykk

  • ha antennene ute
    være observant
    • verneombudene må ha antennene ute
  • sosiale antenner
    følsomhet for hva andre mennesker føler og tenker
    • ha sosiale antenner;
    • en nerd uten sosiale antenner
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

kåseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kåsere

Tyding og bruk

lett, underhaldande føredrag
Døme
  • halde eit kåseri i radioen
Artikkelside

etterlysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

melding der ein etterlyser noko eller nokon som er sakna
Døme
  • vi har ei etterlysing frå Oslo politikammer;
  • vitnet melde seg etter å ha høyrt etterlysinga i radioen
Artikkelside

uttak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta ut
    Døme
    • uttak av varer;
    • uttak av spelarar til landslaget;
    • uttak av pengar
  2. stad der noko blir teke ut eller kjem ut
    Døme
    • uttaket for drikkevatn
    • tilkoplingsstad for leidning eller liknande
      • radioen har ekstra uttak for høgtalar
Artikkelside

stum

adjektiv

Opphav

lågtysk; samanheng med stamme (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan eller vil snakke
    Døme
    • vere fødd stum;
    • stum som ein østers – heilt tagal, uvillig til å snakke
  2. utan ord
    Døme
    • det låg ei stum bøn i auga hennar;
    • stum sorg
  3. som ikkje blir uttalt
    Døme
    • t er stum i pronomenet «det»
Artikkelside

skolekringkasting, skulekringkasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spesialsending(ar) (i radioen) for skuleelevar
Artikkelside

sending

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sending

Tyding og bruk

  1. det å sende
    Døme
    • ekspedering og sending
  2. noko som blir sendt (på éin gong);
    Døme
    • få ei sending med kjøt;
    • radioen har sendingar heile dagen
  3. særleg før: matvarer som folk tok med til bryllaups, til kvinne som nyss hadde fått barn og liknande
    Døme
    • gå med sending;
    • ha med sending
Artikkelside

samtaleprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • radioen sende eit samtaleprogram om samlivsformer
Artikkelside

opplesar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som les opp
Døme
  • ein opplesar i radioen
Artikkelside

bølgjelengd, bylgjelengd, bylgjelengde, bølgelengd, bølgelengde, bølgjelengde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kortaste avstand mellom to punkt som er på same staden i ei bølgjerørsle
Døme
  • stille radioen inn på rett bølgjelengd

Faste uttrykk

  • vere på bølgjelengd med
    dele synspunkt med;
    forstå
    • leiinga er på bølgjelengd med dei tilsette i denne saka;
    • dei er ikkje heilt på bølgjelengd
Artikkelside

bass

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk basso; frå mellomalderlatin bassus ‘djup’

Tyding og bruk

  1. djupaste mannsrøyst
    Døme
    • syngje bass
  2. songar med bass (1)
    Døme
    • han er bass i koret
  3. djupaste røyst i ein komposisjon
    Døme
    • setje bass til ein melodi
  4. del(ar) av eit musikkinstrument som får fram dei djupaste tonane
    Døme
    • eit piano med rik klang, særleg i bassen
  5. djupaste del av eit tonespektrum
    Døme
    • regulere bassen på radioen
  6. kortform av kontrabass, elbass
  7. i hornmusikk: tuba
Artikkelside
Side 2 av 3