Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
302 treff
Bokmålsordboka
84
oppslagsord
meske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
meschen
Betydning og bruk
røre knust
malt
ut i varmt vann under ølbrygging for å omdanne stivelsen i maltet til sukker som så kan gjære
Faste uttrykk
meske seg
godgjøre seg
;
fråtse
meske
seg med kaker og søtsaker
Artikkelside
morsmelktillegg
,
morsmjølktillegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
et slags pulver til å røre ut i vann, som gir et morsmelklignende produkt som brukes i stedet for eller i tillegg til naturlig morsmelk
Artikkelside
storm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stormr
Betydning og bruk
vind med hastighet på 21–33
m
per sekund
Eksempel
det blåste full
storm
;
vinter
stormer
, høst
stormer
voldsom (høylytt) reaksjon
Eksempel
en
storm
av bifall
;
det reiste seg en
storm
av protester
plutselig, voldsomt angrep
Eksempel
fiendens stillinger ble tatt med
storm
;
ta publikum med
storm
–
vinne raskt og fullstendig
Faste uttrykk
løpe storm mot
rette heftig angrep mot
ri stormen av
komme gjennom en storm ved å
ligge på været
overvinne vanskeligheter
ministeren red stormen av
storm i et vannglass
stor oppstandelse, røre uten grunn
Artikkelside
kludre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kluteren
Betydning og bruk
skrive stygt
;
rable
(
2
II)
Eksempel
kludre
i en bok
røre ved
;
fikle
,
tukle
Eksempel
hva er det du
kludrer
med?
vi må ikke
kludre
med språket vårt
gjøre dårlig arbeid
;
rote med, ødelegge
Eksempel
kludre til situasjonen
Faste uttrykk
kludre det til
ødelegge for noe eller noen
de kludret det til for seg
Artikkelside
kløkke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kløkkva
Betydning og bruk
røre til tårer
Eksempel
bli kløkt av sangen
Artikkelside
likke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
røre på, bevege
;
flytte (seg) smått
;
rikke
(1)
;
pusle
(
1
I
, 1)
Eksempel
likke på hodet i takt med musikken
;
likke en stein
Artikkelside
kumle
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
elte
(
2
II)
,
kna
røre sammen, bringe i uorden
Artikkelside
lee
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ledd
opprinnelig ‘bevege et ledd
eller
lem’
Betydning og bruk
røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Eksempel
kan du
lee
på ørene?
hun leet på seg
Faste uttrykk
ikke lee på en finger
ikke foreta seg noe
;
ikke løfte en finger
lee seg
røre seg
hun leer seg ikke
Artikkelside
lee seg
Betydning og bruk
røre seg
;
Se:
lee
Eksempel
hun leer seg ikke
Artikkelside
krele
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
kræla
‘røre på seg’
Betydning og bruk
vrimle
,
kry
(
2
II)
,
yre
(
2
II)
Eksempel
det krelte av folk på torget
Artikkelside
Nynorskordboka
218
oppslagsord
luke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
lem, lita dør til å stengje ei opning med
som etterledd i ord som
bakluke
damluke
kjellarluke
opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk
og liknande
Døme
sitje i luka på postkontoret
;
skalke lukene
som etterledd i ord som
billettluke
lasteluke
lufteluke
mellomrom
,
tomrom
,
lomme
(2)
Døme
parkere i ei luke
;
løparen fekk ei luke til resten av feltet
Faste uttrykk
luft i luka
liv og røre
Artikkelside
luft i luka
Tyding og bruk
liv og røre
;
Sjå:
luke
Artikkelside
overflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Oberfläche
Tyding og bruk
flate som avgrensar ein lekam
eller
masse utetter
;
overside
;
utside
;
yte
(
1
I)
Døme
overflata på ei kule
;
liggje og flyte i overflata
det utvendige, iaugefallande ved noko
Døme
berre røre ved overflata av eit problem
;
på overflata var alt roleg
Artikkelside
mengje
,
menge
mengja, menga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
blande, røre (i hop)
Døme
mengje
mjølet med vatn
;
mengje
i hop
;
mengje
saman
Faste uttrykk
mengje seg
ha hopehav med, vere saman med
han ville ikkje
mengje
seg med dei andre gjestene
Artikkelside
prikke
prikka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje prikkar
;
lage, merkje av med hjelp av prikkar
Døme
prikke ei linje
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
prikke hol på ein ballong
kjenne som stikk
;
jamfør
prikkande
Døme
det prikkar i beina mine
røre ved, pirke i
Døme
ungen skrik når ein prikkar på han
;
prikke i maten
pirke på
;
kritisere
Døme
ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
i ballspel: sparke, sende (i mål)
Døme
han prikkar ballen i mål
Faste uttrykk
prikke inn
markere på kupong eller liknande
prikke inn elleve rette
få til å passe
;
tilpasse
han hadde prikka inn forma til NM
i ballspel: sparke, sende inn i mål
ho prikka inn tre skot
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna
;
av stad, av garde; til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
bort i alle vegger
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
bort i hør og heim
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
intakt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
intactus
, av
in-
og
tangere
‘røre’
Tyding og bruk
i fullgod stand
;
urørt
(2)
,
uskadd
Døme
organisasjonsapparatet var enno intakt
;
delar av huset er intakt etter brannen
Artikkelside
movere
movera
verb
Vis bøying
Opphav
latin
Tyding og bruk
(få til å) røre på seg
;
rusle
Døme
movere seg
Artikkelside
motorikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
motor
Tyding og bruk
kroppen si evne til å røre seg
;
medviten styring av musklane i kroppen
;
rørslemåte
Døme
barnet har god motorikk
som etterledd i ord som
finmotorikk
grovmotorikk
Artikkelside
nippe
nippa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘røre så vidt’
Tyding og bruk
ta så vidt borti
;
nappe
Døme
fisken nippa
ta små slurkar
;
berre så vidt smake
Døme
ho nippa til whiskyen
sove lett ei lita stund
;
blunde
(2)
,
duppe
(
2
II
, 3)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100