Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
50 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
sitte som en kule
Betydning og bruk
fungere perfekt
;
Se:
kule
Eksempel
vitsen satt som en kule
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Kugel
Betydning og bruk
geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
bowlingkule
lærkule
møllkule
prosjektil
Eksempel
kulene
pep rundt ørene
som etterledd i ord som
blykule
geværkule
kanonkule
kulestøt
Eksempel
bli norsk mester i
kule
Faste uttrykk
gå/komme som en kule
bevege seg i stor fart
hun kom som en kule på oppløpet
;
den nye bilen går som en kule
sitte som en kule
fungere perfekt
vitsen satt som en kule
Artikkelside
millimeter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
¹⁄₁₀₀₀
av en
meter
(
1
I)
;
symbol
mm
Eksempel
nedbør måles i
millimeter
Faste uttrykk
på millimeteren
perfekt
det stemte på millimeteren
Artikkelside
på millimeteren
Betydning og bruk
perfekt
;
Se:
millimeter
Eksempel
det stemte på millimeteren
Artikkelside
lyte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lýti
, av
ljótr
‘stygg’
Betydning og bruk
feil, mangel, skade
;
skavank
Eksempel
være fri for fysiske lyter
;
bilen har noen lyter
Faste uttrykk
uten plett og lyte
perfekt, feilfri
konserten ble gjennomført uten plett og lyte
Artikkelside
svensk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svensk
(
2
II)
Betydning og bruk
språk i den østnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Sverige og Finland
Eksempel
svensken
hans er perfekt
brukt i nøytrum:
snakke et godt svensk
Artikkelside
kameravinkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vinkel et motiv blir fotografert eller filmet i
Eksempel
perfekt kameravinkel
Artikkelside
amerikansk-engelsk
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
engelsk språk i Amerika, særlig i USA
Eksempel
snakke nær perfekt amerikansk-engelsk
brukt i nøytrum:
snakke et godt amerikansk-engelsk
Artikkelside
lissepasning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i fotball: perfekt
pasning
(
2
II)
Eksempel
han fikk en lissepasning foran mål
i overført betydning: handling eller ytring som passer perfekt for en bestemt mottaker
Eksempel
statsråden har fått en lissepasning fra sin forgjenger
Artikkelside
som bestilt
Betydning og bruk
i rette øyeblikk; perfekt
;
Se:
bestille
Eksempel
det fine været kom som bestilt
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
sitje som ei kule
Tyding og bruk
fungere perfekt
;
Sjå:
kule
Døme
sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside
millimeter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
¹⁄₁₀₀₀
av ein
meter
(
1
I)
;
symbol
mm
Døme
tre millimeter nedbør
Faste uttrykk
på millimeteren
perfekt
det stemmer på millimeteren
Artikkelside
på millimeteren
Tyding og bruk
perfekt
;
Sjå:
millimeter
Døme
det stemmer på millimeteren
Artikkelside
lyte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lýti
, av
ljótr
‘stygg’
Tyding og bruk
feil, mangel, skade
;
skavank
Døme
latterleggjering av fysiske lyte
;
det finst ikkje lyte på hesten
Faste uttrykk
utan plett og lyte
perfekt, feilfri
akkompagnementet er utan plett og lyte
Artikkelside
utan plett og lyte
Tyding og bruk
perfekt, feilfri
;
Sjå:
lyte
,
plett
Døme
akkompagnementet er utan plett og lyte
Artikkelside
lissepasning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i fotball: perfekt
pasning
Døme
han fekk ei lissepasning i det siste minuttet av omgangen
i overført tyding: handling eller ytring som passar perfekt for ein bestemt mottakar
Døme
budsjettforslaget er ei lissepasning til politikarane
Artikkelside
drite i
Tyding og bruk
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
;
Sjå:
drite
Døme
eg drit i om det ikkje blir perfekt
;
kan vi ikkje berre drite i heile greia?
Artikkelside
formfullenda
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
fullkomen i forma
;
mønstergyldig
,
perfekt
Døme
eit formfullenda møbel
;
formfullenda måleri
Artikkelside
forkledning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
drakt som ein er forkledd i
;
forklednad
Døme
ei perfekt forkledning
;
vere i forkledning
Artikkelside
drite
2
II
drita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dríta
Tyding og bruk
ha
avføring
(1)
;
skite
(
2
II)
Faste uttrykk
drite i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
eg drit i om det ikkje blir perfekt
;
kan vi ikkje berre drite i heile greia?
drite på draget
gjere ein feil eller
tabbe
(
1
I)
i ettertid såg dei at dei hadde drite på draget
;
denne gongen har han verkeleg drite på draget
drite seg ut
gjere det dårleg
;
dumme seg ut
vere redd for å drite seg ut
;
det må vere lov å drite seg ut av og til
drite ut
latterleggjere
drite ut motstandaren
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100