Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4392 treff
Bokmålsordboka
2102
oppslagsord
rikskjendis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjendis
som er kjent over hele landet
Artikkelside
rive
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rífa
Betydning og bruk
slite i to eller flere biter
;
flerre, spjære, flenge
Eksempel
rive
sund noe
;
bjørnen rev i hjel sau
;
rive
seg sund på en spiker
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(1)
Eksempel
rive ost
brukt som adjektiv:
revne gulrøtter
gni
,
ripe
(
3
III
, 2)
Eksempel
rive
av en fyrstikk
slite, svi
Eksempel
gikta rev og slet i kroppen
;
brennevinet rev i halsen
rykke, slite
Eksempel
rive
seg i håret
;
rive
av seg lua
;
rive noen over ende
;
stormen rev vekk huset
rasere, jevne med jorda
Eksempel
rive
et hus
;
kvartalet bør
rives
velte, dytte ned
Eksempel
rive
et hinder
;
høydehopperen rev i første forsøk
Faste uttrykk
bli revet bort/vekk
dø brått og uventet
;
omkomme
hun ble revet bort i ung alder
forsvinne fra markedet
billettene ble revet bort
få revet pels
komme uheldig fra noe
rive av seg
fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
rive fra seg
gjøre seg fort ferdig
rive fra seg arbeidet på en time
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
rive med seg
trekke med seg
snøskredet river med seg flere hus
fenge, engasjere
artisten rev med seg publikum
rive med
gjøre begeistret
publikum ble revet med
rive opp
åpne brått og voldsomt
han river opp døra
rippe opp
rive opp gamle sår
;
rive opp i glemte ting
rive seg løs
gjøre seg fri fra
rive til seg
skaffe seg, legge under seg
Artikkelside
vrist
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rist
;
beslektet
med
vri
(
2
II)
Betydning og bruk
på menneskefot: øvre del av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Eksempel
ha høy vrist
;
feste en reim over vristen
Artikkelside
arvefall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fall
(
2
II)
Betydning og bruk
det at en arv går over til arvingene når
arvelater
dør
Artikkelside
blokk
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
i betydning 3 og 4 fra
engelsk
;
i betydning 8 fra
fransk
Betydning og bruk
stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre
eller lignende
Eksempel
granitt brytes i
blokker
stabbe
(
1
I
, 1)
som før ble brukt til halshogging
bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
Eksempel
bo i
blokk
;
bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
som etterledd i ord som
høyblokk
lavblokk
utmålt område for boring etter olje og gass
Eksempel
den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i
blokker
;
staten deler ut
blokker
i Nordsjøen
redskap til å forme fottøy, hatter
og lignende
over
heisemekanisme sammensatt av et
blokkhus
(2)
med en
eller
flere trinser i og festekrok
eller
festering
sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
Eksempel
møte opp med blokk og penn
sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser
eller
formål
Eksempel
den borgerlige blokka
ensartet
eller
sammenhørende enhet
Eksempel
reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene
Faste uttrykk
ha på blokka
ha som mulighet
ha flere navn på blokka
legge hodet på blokka
handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk
Artikkelside
troskyldighet
,
truskyldighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
gjøre noe i all
troskyldighet
–
uten å vite
eller
tenke over at det er galt
Artikkelside
respektløshet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være respektløs
Eksempel
bli opprørt over respektløsheten for kunsten
Artikkelside
resonnering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
resonnere
Betydning og bruk
det å tenke over noe
Eksempel
ha evne til logisk resonnering
Artikkelside
resonnere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
ratio
‘fornuft’
Betydning og bruk
tenke over, overveie
Eksempel
resonnere
seg fram til noe
brukt som adjektiv:
en resonnerende og nyansert retorikk
Artikkelside
bygge bru
Betydning og bruk
få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
;
Se:
bru
,
bygge
Eksempel
bygge bru over motsetningene i samfunnet
Artikkelside
Nynorskordboka
2290
oppslagsord
akselbrei
,
akslebrei
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
brei over akslene
;
herdebrei
Døme
ein akselbrei og velvaksen mann
Artikkelside
bruksrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rett
(
2
II
, 1)
til (heilt
eller
delvis) å bruke
eller
rå over noko ein ikkje eig sjølv
;
til skilnad frå
eigedomsrett
Artikkelside
bru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brú
Tyding og bruk
byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar
eller
sund
Døme
brua over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengjebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Døme
kapteinen står på brua
kunstig tann som er festa i eigne tenner
Døme
setje inn ei bru i underkjeven
stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
Døme
gå opp i bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘meir’
Tyding og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i
matematikk
skrive +)
;
motsett
minus
(
2
II
, 1)
Døme
to pluss to er fire (2 + 2 = 4)
;
90 kroner pluss moms
brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
Døme
pluss fire grader celsius
(
+4 °C
)
;
+15 er eit positivt tal
brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
Døme
få 4+ på prøva
Faste uttrykk
i pluss
med
overskot
(1)
rekneskapen gjekk i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
brett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bret
;
samanheng
med
bord
(
2
II)
Tyding og bruk
flat ting av tre
eller
anna emne til å utføre noko med
eller
på
;
stykke av bord
;
fjøl
Døme
eit brett med kaffi og sveler
;
hoppe frå brettet over bassenget
som etterledd i ord som
rullebrett
seglbrett
sjakkbrett
snøbrett
vaskebrett
Faste uttrykk
på eitt brett
på ein gong
;
under eitt
;
samla
Artikkelside
bringebrei
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
brei over
bringa
(
1
I)
Artikkelside
bresmelting
,
bredesmelting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at
isbre
smelter
Døme
nedbør og bresmelting førte til at elvane fløymde over
;
hetebølgja set fart på bresmeltinga
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
Artikkelside
brenning
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
brenning
(
1
I)
Tyding og bruk
bølgje som
bryt
mot ei strand
eller
over eit skjer
;
brotsjø
Døme
båten vart knust i brenningane
Artikkelside
kappe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Tyding og bruk
sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
Døme
ein domar i svart kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Døme
ho leitar i lommene på kappa
som etterledd i ord som
regnkappe
hovudplagg
av lett stoff for kvinner
smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfald
hos
blautdyr
;
jamfør
kappedyr
lite hus
eller
lok over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane
;
samanbindingsartikkel
Faste uttrykk
bere kappa på begge akslene
prøve å vere ven med begge partar i ein strid
;
tene to herrar
kappe og krage
presteembete
snu kappa etter vinden
stø det som for tida er mest populært
ta på si kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 229
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100