Avansert søk

315 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 315 oppslagsord

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

Nav-kontor

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet er namnet på offentleg etat, forkorting for Ny arbeids- og velferdsforvaltning, med ansvar for arbeidsmarknadstiltak, trygdeytingar og sosialhjelp

Tyding og bruk

kontor i kommunar og bydelar under den offentlege etaten Nav som tilbyr sosiale tenester

bruttobudsjett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offentleg budsjett der kvar post er ført opp både med inntekter og utgifter

protestere

protestera

verb

Opphav

av latin protestari ‘kunngjere offentleg’

Tyding og bruk

  1. seie seg usamd i;
    kome med innvendingar mot eller ta avstand frå
    Døme
    • protestere mot overgrep og urett;
    • protestere på saksførehavinga
  2. ta opp protest (2) for manglande betaling

protest

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av protestere

Tyding og bruk

  1. det å markere i ord eller handling at ein er usamd i noko;
    Døme
    • gå i protest;
    • ein desperat protest
  2. offentleg fråsegn om at ein veksel ikkje er akseptert eller betalt i rett tid
    Døme
    • ta opp protest hos notarius publicus

prostitusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å tene pengar på eller leve av seksuelle tenester
  2. det å skjemme ut offentleg

rampelys, rampeljos

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rampe

Tyding og bruk

  1. lys frå lamperekkje fremst på ei scene
  2. i overført tyding: stor offentleg merksemd
    Døme
    • han trivst i rampelyset;
    • hjelpe artistar fram i rampelyset;
    • bandet har vore ute av rampelyset i to år

privatliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

liv ein person har utanom faste yrkesgjeremål og anna offentleg verksemd;
tid ein har for seg sjølv
Døme
  • ha privatlivet for seg sjølv;
  • ha problem i privatlivet

Faste uttrykk

  • privatlivets fred
    det å ha privatlivet sitt i fred for andre
    • krenking av privatlivets fred

privatisere

privatisera

verb

Opphav

av privat (2

Tyding og bruk

  1. overføre offentleg eigedom eller drift til private
    Døme
    • privatisere den nasjonaliserte industrien
  2. framstille som ei privat (2, 2) eller personleg sak;
    framheve personlege, ikkje-allmenne tilhøve
    Døme
    • kristenlivet er privatisert

professor

substantiv hankjønn

Uttale

profesˊsor, i fleirtal profesˊsorar; profesoˊrar

Opphav

frå latin, av profiteri ‘undervise offentleg’

Tyding og bruk

(tittel for) forskar og lærar av høgaste rang ved eit universitet eller ein høgskule
Døme
  • ho er professor i botanikk