Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
adr.
forkorting
Betydning og bruk
forkorting for
adresse
(1)
på brev:
adresse
(1)
hos
;
Eksempel
Berit Li, adr. Arne Nes, Storgata 2
Artikkelside
tange
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tangi
Betydning og bruk
lav, smal odde, nes
den (spisse) delen av kniv, fil
eller lignende
som sitter i skaftet
Eksempel
kniv
tange
, fil
tange
stålkniv som er skrudd fast i høveljernet for å stille tykkelsen på sponen
Artikkelside
pynt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
av
middelalderlatin
puncta
‘spiss’
;
jamfør
punkt
Betydning og bruk
framspring, ytterste del av odde
eller
nes
;
kant ut mot stup
Artikkelside
framspringende
,
fremspringende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som står, stikker fram
Eksempel
et
framspringende
hjørne
;
et
framspringende
nes
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
kapp
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
caput
‘hovud’
Tyding og bruk
særleg brukt i geografiske namn:
nes
,
odde
(
1
I)
Døme
ho sykla til Nordkapp
;
han runda Kapp det gode håp
;
han reiste til Kapp Verde
Artikkelside
huk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hok, huk
‘vinkel, hjørne, landtunge’
Tyding og bruk
skarp kurve
;
djup vik
;
tverr sving
Døme
vegen går i hukar
høgt nes, berg som stikk fram (særleg ved havet)
enkel hytte
;
skur med halvtak
;
jordgamme
;
jamfør
gapahuk
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
Tyding og bruk
setje (noko) i snøgg rørsle
;
sende i veg, fyre av
Døme
skyte
ei pil etter ein fugl
;
skyte
skot på skot
;
skyte
mål i ballspel
;
skyte
med skarpt
;
skyte
(på) blink
råke (og ta livet av
eller
skade) med skotvåpen
skyte
elg
lage med skotvåpen
skyte
hol i skiva
minere
,
sprengje
(1)
Døme
dei varslar før dei skyt
;
skyte
bort ein fjellknaus
;
skyte
ut ei tomt
drive, skuve, støyte av stad
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
;
skyte
eit garn
–
feste telne på
;
skyte
inn pengar
–
betale inn
;
skyte hjartet opp i livet
–
ta mot til seg
gisse
(
2
II)
skyte
på alderen til nokon
i
perfektum partisipp
:
filme
,
fotografere
Døme
skyte
naturscener
reise
(
2
II)
,
strekkje
(
2
II)
,
tøye
(
2
II)
Døme
skyte
rygg
setje
skyte
fram brystet
stikke
(
2
II)
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
;
eit nes skyt ut i vatnet
sende
(
3
III)
fjorden skyt armane sine inn i landet
fare, haste av stad
Døme
skyte
fart
–
(byrje å) gjere god fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
dukke
,
stikke
(
2
II)
ein tanke skaut opp i henne
drive fram
;
setje
Døme
skyte
knoppar, nye skot
setje skot, spire
åkeren har skote
kvitte seg med
;
støyte frå seg
Døme
skyte noko unna
om hodyr:
kaste
(
3
III
, 8)
, abortere
skyte
kalven
miste
,
sleppe
(
1
I)
skyte
isen
refleksivt
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
skoten sats
i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå
kompress sats
skyte fram
flytte nærmare i tid
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
valforskaren skaut frå hofta
skyte frå seg
vise (noko) frå seg
skyte inn
stille inn,
tilpasse
, prøve ut
skyte
inn ei børse
om ytring: føye, smette inn
skyte
inn ein merknad
skyte ned
skade el. drepe med skotvåpen
skyte over målet
òg: overdrive
skyte på
òg: kritisere
skyte saman
samle saman
skyte seg inn under
dekkje seg bak
skyte seg
skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
skyte seg i foten
skyte til
leggje til
skyte ut
utsetje; vrake
Artikkelside
adr.
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
adresse
(1)
på brev:
adresse
(1)
hos
Døme
Berit Li, adr. Arne Nes, Storgata 2
Artikkelside
tå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tá
Tyding og bruk
kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
Døme
skade ei tå
;
stå på tærne (el. på tå) for å rekke opp
;
stiltre seg på tå (el. på tærne) for ikkje å uroe
;
føte seg, gå tå om tå
–
svært sakte
i
overført tyding
:
gå, stå på tærne
el.
stå på tå (hev) for nokon
fremste del av sko
eller
strømpe
Døme
sko med spiss tå
;
ha hol på tåa
framstikkande del av noko
;
hake på hestesko
;
ytste odde på eit nes
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
lett på tå
gå, føre seg lett
på tå hev
for nokon
: ta ekstra omsyn til
;
varte opp
;
krype for, smiske for
;
òg: skjerpa, vaken
spelarane var på tå hev frå kampstart
trø på tærne
kome for nær innpå einemerka
eller
rettane (til nokon), råke på ømme punkt, støyte, fornærme, krenkje, plage
Artikkelside
tange
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tangi
Tyding og bruk
låg, smal odde
;
nes
spiss del av ein reiskap (kniv, fil
og liknande
) som sit i skaftet
Døme
knivtange
Artikkelside
snag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pigg
(
1
I)
nes
,
odde
(
1
I)
Artikkelside
skage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skagi
;
av
skage
(
2
II)
Tyding og bruk
nes
,
odde
(
1
I)
,
tange
ting som ris i vêret
;
pik
Artikkelside
rev
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rif
Tyding og bruk
smal grunne, banke som går ut frå land, ofte som framhald av eit nes
korallrev
i stadnamn:
Jyske Rev
Artikkelside
pynt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
av
,
mellomalderlatin
puncta
‘spiss’
;
sjå
punktum
Tyding og bruk
framspring, ytste del av odde
eller
nes, landtunge
;
kant ut mot stup
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100