Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
203 treff
Bokmålsordboka
119
oppslagsord
mistenkeliggjøring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
mistenkeliggjøre
noe eller noen
Eksempel
jeg oppfatter det som en mistenkeliggjøring av motivene mine
Artikkelside
martyrmine
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fornærmet, lidende
mine
(
1
I)
Eksempel
ta på seg
martyrmine
Artikkelside
levedag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig i flertall:
levetid
(1)
Eksempel
hans
levedager
var ennå ikke talte
;
aldri i mine
levedager
har jeg opplevd noe lignende
Artikkelside
mystifistisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
brukt spøkefullt om noe
mystisk
(2)
Eksempel
brillene mine har forsvunnet på mystifistisk vis
Artikkelside
krysse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kruzen
Betydning og bruk
merke med et
kryss
(
1
I
, 1)
Eksempel
krysse
av i riktig rute
;
krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
legge eller få i kryss
Eksempel
krysse
beina
;
han
krysset
skiene og gikk på hodet
gå (på skrå) over
;
skjære
(
2
II
, 5)
Eksempel
krysse
gata
;
linjene
krysser
hverandre
;
fartøyene
krysset
hverandres kurs
;
skøyteløperen
krysset
foran parkameraten
om tog: møtes og passere hverandre
Eksempel
togene krysser på Otta
seile over et hav eller havstykke
Eksempel
de krysset Nordsjøen i en liten båt
seile på kryss og tvers mot vinden
Eksempel
krysse
seg fram
patruljere
Eksempel
marinefartøyer
krysset
utenfor kysten
pare individer av ulike arter eller raser
Eksempel
krysse
to storferaser
i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger
;
komme i veien for
;
jamfør
krøsse
Eksempel
dette
krysser
mine planer
brukt som adjektiv
ha kryssende interesser
Faste uttrykk
krysse fingrene for
håpe på hell for
krysse klinger
fekte
(1)
diskutere
Artikkelside
morsside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slektskap gjennom moren
;
morsslekt
Eksempel
en tante på
morssiden
;
oldemødrene mine på
morssiden
Artikkelside
hilse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heilsa
,
beslektet
med
hel
(
1
I)
,
heil
(
2
II)
;
hell
(
1
I)
og
helse
Betydning og bruk
ønske vel møtt
eller
farvel med ord
eller
bevegelse
Eksempel
hilse med hånden
;
hilse
i hånden
;
de hilste hverandre med et kyss på kinnet
;
den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn
;
hilse velkommen til møtet
overbringe en hilsen
Eksempel
hils alle kjente
;
jeg skal hilse fra foreldrene mine
;
jeg skulle
hilse
og si takk for lånet
i militæret: gjøre
honnør
(2)
Eksempel
soldaten hilste med hånden til lua
besøke
(1)
Eksempel
du må stikke innom og
hilse
på oss en dag
;
i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
motta
Eksempel
bli hilst med sterkt bifall
;
mange hilste forslaget med glede
Faste uttrykk
hilse på noen
si hei til noen
;
presentere seg for noen
jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag
;
vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside
nese
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(2)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky / nesa i været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
helt lik (en slektning
eller lignende
)
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
nesa i sky / nesa i været
Betydning og bruk
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
;
Se:
nese
Eksempel
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
Artikkelside
minesveiper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
minesweeper
;
jamfør
mine
(
2
II)
og
sveiper
Betydning og bruk
fartøy som renser farvann for miner
Artikkelside
Nynorskordboka
84
oppslagsord
onkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
avunculus
‘morbror’
Tyding og bruk
bror eller svoger til far
eller
mor
;
farbror, morbror
Døme
mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine
;
onkel Pål er gift med farsystera mi
(eldre) mannleg slektning
;
mann som underheld
eller
leier leik med barn
Døme
ein populær onkel i barnetimen
brukt som nemning for politi
Døme
onkel politi
Faste uttrykk
rik onkel
person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
fotballaget treng ein rik onkel
Artikkelside
nyinnkjøpt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyleg er kjøpt
Døme
har du sett dei nyinnkjøpte kjolane mine?
Artikkelside
ord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orð
;
samanheng
med
latin
verbum
Tyding og bruk
eining av språklydar
eller
bokstavar som har ei tyding
Døme
setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord
;
'framsteg' er eit samansett ord
;
det svenske ordet ‘flicka’
;
ikkje skjøne eit ord
;
ein mann av få ord
;
ho sa ikkje ordet
tekst
(
1
I
, 7)
Døme
setje ord til ein melodi
ordtøke
,
fyndord
Døme
det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
seiemåte
,
talemåte
,
uttrykk
,
utsegn
Døme
det var eit sant ord
;
det skrivne ordet
;
Guds ord
;
eit ord i rett tid
;
eg gjer hennar ord til mine
som etterledd i ord som
skriftord
bibelord
tale, innlegg (i eit ordskifte
og liknande
)
Døme
be om ordet
;
få ordet
;
ta ordet
gjetord
(1)
;
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Døme
ha ord på seg for å vere bråsint
;
ha godt ord på seg
lovnad
,
tilsegn
Døme
gje ordet sitt på noko
;
tru nokon på ordet deira
;
bryte ordet sitt
;
dei står ved ordet sitt i denne saka
Faste uttrykk
det siste ordet
synspunktet som blir avgjerande i ei sak
;
konklusjonen
domaren har det siste ordet
;
styret fekk det siste ordet i desse sakene
;
det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
for eit godt ord
utan særleg grunn
;
lett
ho legg seg sjuk for eit godt ord
før ein veit ordet av det
før ein får tenkt seg om
før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
føre ordet
vere den som taler og tek avgjerdene
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
ikkje få ord for seg
ikkje få sagt det ein vil
kome til orde
få høve til å seie noko
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
gje att ord for ord
ordet er fritt
kven som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord
;
trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
som ordet går
etter det folk seier
ta på ordet
ta det nokon seier bokstavleg
;
utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
vege orda sine på gullvekt
uttale seg svært varsamt
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
moke
2
II
moka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
moka
;
av
møk
Tyding og bruk
flytte masse med spade, skuffe
eller liknande
;
skufle unna
Døme
moke veg i snøen
;
dei mokar snø heile vinteren
;
vi må moke i fjøset
slå, kaste
eller
sparke hardt og planlaust
;
mæle
(
4
IV)
,
pelme
(1)
Døme
moke ballen ut frå mål
;
eg moka tinga mine inn i skapet
Faste uttrykk
moke i seg
leggje dugeleg innpå med mat
Artikkelside
mobilisere
mobilisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
mobil
(
2
II)
Tyding og bruk
kalle (dei væpna styrkane) til krigsteneste
;
gjere budd på krig
Døme
mobilisere tre årsklasser
;
landet mobiliserer
kalle til hjelp
;
ta i bruk
Døme
dei mobiliserte venene sine til å hjelpe med flyttinga
;
dei prøver å mobilisere veljarane på venstresida
;
eg måtte mobilisere alle kreftene mine for å kome til mål
Artikkelside
martyrmine
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fornærma, lidande
mine
(
1
I)
Døme
ta på seg martyrmine
Artikkelside
levedag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
:
levetid
(1)
Døme
det var ein av dei siste levedagane hennar
;
eg har aldri i mine levedagar vore så glad
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
krysse
1
I
kryssa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kruzen
Tyding og bruk
merkje av med eit
kryss
(
1
I
, 1)
Døme
krysse av i den rette ruta
;
krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
leggje eller få i kryss
;
krosse
(3)
Døme
krysse beina
;
eg kryssa skia og stupte framover i snøen
gå (på skrå) over
;
skjere
(
3
III
, 5)
Døme
krysse vegen
;
vegane kryssar kvarandre
;
krysse kursen til eit anna fartøy
;
skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
om tog: møtast og passere kvarandre
Døme
toga kryssar på Otta
segle over eit hav eller havstykke
Døme
dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
segle på kryss og tvers mot vinden
Døme
krysse seg fram
patruljere
Døme
kystvakta kryssar utanfor kysten
pare individ av ulike arter eller rasar
Døme
krysse to sauerasar
i
overført tyding
: dra eller gå i ulike retningar
;
kome i vegen for
Døme
dette kryssar planane mine
brukt som adjektiv
ha kryssande interesser
Faste uttrykk
krysse fingrane for
ynskje hell for
krysse klinger
fekte
(1)
måle krefter i diskusjon
eller liknande
Artikkelside
nasen i sky / nasen i vêret
Tyding og bruk
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
;
Sjå:
nase
,
sky
Døme
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100