Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
303 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
303
oppslagsord
pace
2
II
,
peise
2
II
paca, peisa
verb
Vis bøying
Uttale
peiˋse
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
halde tempoet oppe i
løp
(2)
eller ritt ved å liggje først og
dra
(11)
;
drive fram
;
gje
pace
(
1
I
, 2)
;
vere
hare
(
1
I
, 3)
Artikkelside
luft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
luft
;
same opphav som
loft
og
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
Døme
rein luft
;
rå luft
;
varm luft
;
trekkje frisk luft
;
slangen er fylt med luft
som etterledd i ord som
vårluft
i bunden form: atmosfæren rundt jorda
;
ope rom mellom golv og tak
eller
over ein viss plass
;
tomrom
,
mellomrom
Døme
kaste ballen opp i lufta
;
sprengje noko i lufta
åndeleg atmosfære, stemning
Døme
forventning i lufta
;
spenning i lufta
lukt
(
1
I)
Døme
god luft
;
stygg luft
Faste uttrykk
behandle som luft
oversjå ein person med vilje
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
få luft under vengene
om fugl: kome så høgt at vengene ber
få prøve seg, utfalde seg
gje luft
gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
gje kjenslene luft
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
gå på lufta
bli send, bli kringkasta
programmet går på lufta to gonger i veka
henge i lause lufta
mangle tilknyting eller feste
liggje i lufta
(om hending) vere ventande, vere underforstått
sjå ut i lufta
sjå utan å feste blikket
springe i lufta
eksplodere
(1)
vere luft for nokon
bli oversett med vilje
han er berre luft for henne
Artikkelside
overflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Oberfläche
Tyding og bruk
flate som avgrensar ein lekam
eller
masse utetter
;
overside
;
utside
;
yte
(
1
I)
Døme
overflata på ei kule
;
liggje og flyte i overflata
det utvendige, iaugefallande ved noko
Døme
berre røre ved overflata av eit problem
;
på overflata var alt roleg
Artikkelside
lommespegel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten spegel som kan liggje i ei lomme eller ei veske
Artikkelside
otte
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ótti
Tyding og bruk
frykt
(1)
;
redsle
(1)
;
uro
(5)
Døme
ha otte for at krigen skal kome
age
(
1
I
, 1)
;
vyrdnad
(1)
Døme
ha age og otte for presten
det å kjenne noko på seg på førehand
;
førekjensle
,
hugbod
Døme
eg hadde ein otte for det
Faste uttrykk
liggje på otte
liggje og engste seg for noko som kan hende
;
liggje på ank
eg låg på otte heile natta
Artikkelside
liggje på otte
Tyding og bruk
liggje og engste seg for noko som kan hende
;
liggje på ank
;
Sjå:
otte
Døme
eg låg på otte heile natta
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
godt, ustadig, stygt vêr
;
det er kaldt, varmt i vêret
òg i sms som
godvêr
styggevêr
sommarvêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
jenta har skote i vêret
–
har vakse snøgt
;
i hytt og vêr
–
sjå
hytt
(
1
I)
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
gå, sigle mot vêret
det følgjer eit friskt vêr med henne
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I)
,
teft
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppna godvilje, nåde
få vêret av
òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær på å gjere ein handel
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
så nær som
unnteke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
Artikkelside
stå/sitje/liggje pal
Tyding og bruk
stå, sitje eller liggje urørleg
;
ikkje rikke seg
;
Sjå:
pal
Døme
ho låg pal i senga
;
ho stod pal og følgde med
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 31
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100