Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8412 treff

Bokmålsordboka 4208 oppslagsord

fusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fusio ‘uthelling, smelting’

Betydning og bruk

  1. sammensmeltning av to lette atomkjerner til én tyngre, samtidig som det frigjøres betydelige mengder energi;
    til forskjell fra fisjon
  2. sammenslutning av to eller flere selskaper, bedrifter eller lignende
Artikkelside

furunkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin furunculus ‘liten tyv’

Betydning og bruk

dyptgående betennelse omkring hårrot;
Artikkelside

furore

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av latin furor ‘raseri’; beslektet med furie

Betydning og bruk

stormende bifall;
stor lykke;

Faste uttrykk

  • gjøre furore
    vekke oppsikt
    • boka gjorde furore i USA
Artikkelside

furioso

adverb

Opphav

fra italiensk, opprinnelig fra latin ‘rasende’; beslektet med furie

Betydning og bruk

i musikk: vilt, lidenskapelig
Eksempel
  • spille furioso på pianoet
Artikkelside

furie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin; beslektet med furioso

Betydning og bruk

  1. i romersk mytologi: hevngudinne;
    jamfør erinnye
  2. rasende, skjellende kvinne
    Eksempel
    • jeg møtte en furie av en kvinne;
    • søsteren min kan være en furie
Artikkelside

fundere

verb

Opphav

av latin fundus ‘bunn’

Betydning og bruk

  1. gi eller ha grunnlag for;
    Eksempel
    • kravet var godt fundert
    • brukt som adjektiv
      • en løst fundert påstand
  2. Eksempel
    • fundere på noe;
    • gå og fundere;
    • fundere over meningen med livet
Artikkelside

fundas

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fundatio ‘grunnleggelse’

Betydning og bruk

om eldre forhold: vedtekter gitt av offentlig myndighet om bruk av legater og lignende
Artikkelside

korrekt

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør korrigere

Betydning og bruk

  1. som ikke avviker fra sannheten;
    som stemmer med virkeligheten;
    Eksempel
    • gi korrekte opplysninger;
    • et korrekt sitat
  2. etter reglene;
    Eksempel
    • hun er alltid ytterst korrekt;
    • være korrekt antrukket

Faste uttrykk

  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådende oppfatninger
Artikkelside

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘rett’

Betydning og bruk

lære om rettsregler og juridisk metode;
rettslære, rettsvitenskap
Eksempel
  • studere jus;
  • være professor i jus;
  • gi seg i kast med jusen
Artikkelside

pellet, pellets

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av latin pila ‘kule, ball’; jamfør pille (2

Betydning og bruk

liten kule eller sylinder av sammenpresset materiale
Eksempel
  • pelleter av kraftfôr
Artikkelside

Nynorskordboka 4204 oppslagsord

reagens

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin, jamfør reagere

Tyding og bruk

i kjemi: stoff som blir brukt til å påvise eit anna stoff med å få det til å reagere på ein viss måte
Artikkelside

re-

prefiks

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord for noko som skjer på nytt eller er tilbake;
Artikkelside

ratio

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

tanke, fornuft, føremål
Artikkelside

ratifisere

ratifisera

verb

Opphav

frå latin, av ratus ‘fastsett, gyldig’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

om øvste styringsorganet i ein stat: godkjenne eller stadfeste ei internasjonal avtale
Døme
  • traktaten vart ratifisert i kongeleg resolusjon
Artikkelside

rate 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (pro) rata (parte) ‘(etter) fastsett (del)'

Tyding og bruk

  1. (avtalt) del av pengesum;
    avdrag
    Døme
    • betale i månadlege ratar
  2. takst eller betaling for godstransport til sjøs;
    jamfør tankrate
    Døme
    • ratane for tankskip har vore dårlege
  3. særleg i samansetningar: tal, mengd per tidseining
Artikkelside

realia

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

røynlege ting;
faktiske opplysningar i ein tekst eller i eit emne
Artikkelside

real 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå portugisisk; av latin regalis ‘kongeleg’

Tyding og bruk

mynteining i Brasil
Døme
  • 1 real = 100 centavos
Artikkelside

recess

substantiv hankjønn

Uttale

resesˊs

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det å dra seg attende (etter tinging), referat av tingingar på møte’

Tyding og bruk

om eldre forhold: rettarbot eller lov utferda etter tinging mellom konge og riksråd
Artikkelside

raud

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, samanheng med latin ruber; jamfør rubin

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • raude roser;
    • vere raud og frisk i kinna;
    • eit raudt hus
  2. politisk radikal;
    Døme
    • politisk er han temmeleg raud

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • ikkje ha eit raudt øre
    vere heilt blakk
  • på raude rappen
    med ein gong;
    på flygande flekken
  • raud dag
    dag som er markert med raud skrift i kalender;
    fridag
  • raud lykt
    • lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
    • fullt hus (1)
      • stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
  • raud strek
    • raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    • grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • raud tråd
    berande idé, hovudtema
    • gå som ein raud tråd gjennom boka
  • raude gardar
    • avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • raudt kort
    • i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
    • motseiing, innvending
      • fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • verke som ein raud klut
    vere årsak til sinne
Artikkelside

redigere

redigera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘setje i ein viss tilstand’

Tyding og bruk

leggje til rette stoffet til avis, samleverk eller liknande
Døme
  • redigere ei samling noveller;
  • debattinnlegga er redigerte
  • brukt som adjektiv:
    • den redigerte versjonen
Artikkelside
Side 2 av 421