Bokmålsordboka
furore
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en furore | furoren | furorer | furorene |
Opphav
italiensk; av latin furor ‘raseri’Betydning og bruk
begeistring, oppsikt, stormende bifall, stor lykke
Faste uttrykk
- gjøre furorevekke oppsikt