Avansert søk

725 treff

Bokmålsordboka 403 oppslagsord

kuli 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra hindi quli

Betydning og bruk

utdatert og nedsettende betegnelse for indisk eller kinesisk kroppsarbeider

Faste uttrykk

  • som en kuli
    som jobber svært hardt

kuli 2

adverb

Opphav

av engelsk coolly

Faste uttrykk

  • ta det kuli
    ta det rolig

kull 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
    Eksempel
    • bikkja har fått et nytt kull med valper
  2. barneflokk født av samme mor og far
    Eksempel
    • han hadde flere kull barn med sine tre koner
  3. gruppe personer som er født samme år, går på samme trinn på skole eller lignende;
    Eksempel
    • et nytt kull studenter

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt

kull 2, køl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kol

Betydning og bruk

  1. svart, brennbart stoff med høyt innhold av karbon (2, enten utvunnet av berget eller produsert ved å tørrdestillere tre
    Eksempel
    • bryte kull;
    • fyre med kull;
    • svart som kull
  2. Eksempel
    • tegne med kull

kull 3

substantiv ubøyelig

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt kollr ‘hode, isse’; jamfør koll (1

Faste uttrykk

  • om kull
    • fra oppreist til liggende;
      på hodet, over ende;
      jamfør i koll
      • hun snublet og stupte om kull
    • i en helt ny retning;
      i oppløsning;
      jamfør kullkaste
      • planene våre ble kastet om kull

kulp

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kjøl (1

Betydning og bruk

fordypning i elv eller bekk
Eksempel
  • de likte å bade i kulpen i elva

kuls

substantiv hankjønn

Opphav

av kulse

Betydning og bruk

følelse av kulde;

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
    praktisk utøvelse av religion;
  2. religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
    Eksempel
    • de vokste opp i en kult;
    • kulten er en pengemaskin
  3. krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Eksempel
    • det vokste opp en kult omkring bandet;
    • kulten av fans

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kalv

Betydning og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som brukes til veianlegg, støping og lignende
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Eksempel
    • han er blitt en ordentlig kult;
    • ørreten var en fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult

kump

substantiv hankjønn

kumpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kumpi

Betydning og bruk

matrett av raspede poteter og mel;

Nynorskordboka 322 oppslagsord

kule 3

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som kule (2

Tyding og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekstar i;
  2. haug av rotvekstar på friland

kuli 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå hindi quli

Tyding og bruk

utdatert og nedsetjande nemning for indisk eller kinesisk kroppsarbeidar

Faste uttrykk

  • som ein kuli
    som jobbar særs hardt

kuli 2

adverb

Opphav

av engelsk coolly

Faste uttrykk

  • ta det kuli
    ta det roleg

kull

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. dyreungar fødde eller klekte samstundes av same mor
    Døme
    • katten har fått eit nytt kull med kattungar
  2. barn fødde av same mor og far
    Døme
    • han hadde fleire kull barn, med fire ulike kvinner
  3. gruppe personar som er fødde i same år, går på same trinn på skule eller liknande;
    Døme
    • eit nytt kull studentar

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt

kulp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kjøl (1

Tyding og bruk

søkk i botnen av elv eller bekk
Døme
  • dei bada i kulpen i elva

kuls

substantiv hankjønn

Opphav

av kulse

Tyding og bruk

kjensle av kulde;

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kalv

Tyding og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Døme
    • han har vorte ein retteleg kult;
    • auren var ein fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult
  4. rund bergtopp, koll (1, 2)

kuna

substantiv hankjønn

Opphav

frå kroatisk ‘mår’

Tyding og bruk

tidlegare mynteining i Kroatia
Døme
  • 1 kuna er 100 lipas

kung

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg av latin cunila, seinare knytt til norrønt konung

Tyding og bruk

fleirårig plante i leppeblomfamilien med velluktande lys lilla blomstrar i små kvastar;
Origanum vulgare