Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

spatt

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; lavtysk

Betydning og bruk

kronisk tørr betennelse i haseledd på hest, knippe (1
Artikkelside

faskin

substantiv hankjønn

Uttale

fasjiˊn

Opphav

av latin fascis; jamfør italiensk fascina ‘risknippe’ og fascisme

Betydning og bruk

om eldre forhold: knippe av grener som blant annet blir brukt ved veibygging på bløt grunn og til dekke ved sprenging;
nå avløst av geotekstiler
Artikkelside

dusk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling av tråder, snorer eller lignende som er vokst eller bundet sammen i den ene enden, men som henger fritt i den andre;
Eksempel
  • uniform med bånd og dusker;
  • fane med dusk;
  • en dusk persille;
  • topplue med diger dusk
Artikkelside

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. noe ensartet som er samlet tett og holdt sammen med bånd eller lignende;
    Eksempel
    • en bunt persille;
    • en bunt asparges
  2. samling av ensartede smale, lange ting som forekommer parallelt
    Eksempel
    • sende en bunt stråler gjennom en linse;
    • en bunt av nerveceller ligger inni ryggraden

Faste uttrykk

  • hele bunten
    alle sammen;
    hele gjengen
Artikkelside

bukett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk bouquet, av bois ‘skog’; opprinnelig germansk

Betydning og bruk

  1. knippe med blomster
    Eksempel
    • en bukett blåveis
  2. del av grønnsak som minner om en bukett (1);
  3. i overført betydning: samling
    Eksempel
    • en bukett kjærlighetsdikt
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

kjerv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

kjerve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kerv

Tyding og bruk

Døme
  • lauvkvistane vart bunta saman i kjerv
Artikkelside

knippe av

Tyding og bruk

skjere eller klippe av med ein snøgg rykk;
Sjå: knippe
Artikkelside

knipperot

substantiv hokjønn

Opphav

av knippe (2

Tyding og bruk

samling av smårøter som veks ut frå grunnen av stengelen
Artikkelside

kippe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kippi

Tyding og bruk

Døme
  • eit kippe fisk
Artikkelside

godlåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. venlege ord;
    Døme
    • det er berre godlåt å høyre frå dei
  2. Døme
    • dei spela eit knippe godlåtar
Artikkelside

hendle

substantiv hokjønn

Opphav

av hand

Tyding og bruk

mengd med kornstrå som går til eitt kornband
Døme
  • han tok ei stor hendle opp or åkeren
Artikkelside

hendel 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

flugse 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med fly (10 og flogse (1

Tyding og bruk

Artikkelside

vorde 2

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje same opphav som sisteleddet i norrønt landvarða ‘fiskeavgift til grunneigaren eller kongen’

Tyding og bruk

honk, knippe (særleg med fisk, oftast i ei mengd på ti eller tjue stykke)
Døme
  • ei heil vorde med fisk
Artikkelside

tverrbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bein på tvers (til dømes på ryggrad)
  2. fotsjukdom hos hest;
Artikkelside
Side 2 av 3