Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

sosial intelligens

Betydning og bruk

evne til å omgås andre mennesker;
Artikkelside

emosjonell intelligens

Betydning og bruk

evne til å forstå egne og andres følelser;
Artikkelside

intelligent

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin intelligens, av intelligere ‘forstå’

Betydning og bruk

  1. som har høy intelligens;
    klartenkt, begavet
    Eksempel
    • gi intelligente svar;
    • være lynende intelligent;
    • fins det intelligente vesener på andre planeter?
  2. om datautstyr, roboter og lignende: som kan utføre visse oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens
    Eksempel
    • ved å bruke et intelligent fartøy sparer en mannskap til å styre båten
Artikkelside

intelligensmåling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

undersøkelse av intelligens ved hjelp av intelligensprøver
Artikkelside

intelligensnivå

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nivå (2) som en persons intelligens er vurdert til
Eksempel
  • ha lærevansker og lavt intelligensnivå
Artikkelside

hjerne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjarni

Betydning og bruk

  1. den delen av sentralnervesystemet som ligger i hodeskallen
    Eksempel
    • få svulst på hjernen
  2. Eksempel
    • ha en klar hjerne;
    • bruke hjernen
  3. ideskaper, planlegger
    Eksempel
    • hjernen bak en plan
  4. person med hensyn til intelligens
    Eksempel
    • landets skarpeste hjerner
  5. sentral del av maskin med minne (1, 4)
    Eksempel
    • maskinens hjerne

Faste uttrykk

  • både hjerte og hjerne
    både følelse og forstand
  • få på hjernen
    bli altfor opptatt av
Artikkelside

test

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

(systematisk) prøve, fagmessig utprøving (for eksempel av et menneskes intelligens eller av en motors yteevne)
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk danke; beslektet med takk (1 og tykke (3

Betydning og bruk

  1. tankevirksomhet, forestilling i bevisstheten
    Eksempel
    • ofre, skjenke noe(n) en tanke;
    • bare tanken på mat gjør meg kvalm;
    • ha høye tanker om seg selv – en positiv oppfatning;
    • gjøre seg (sine) tanker om noe – trekke (sine) slutninger, tenke over;
    • hvem har satt deg på den tanken? – ideen
  2. Eksempel
    • den menneskelige tanke
  3. en liten mengde av noe
    Eksempel
    • en tanke fløte, takk !
    • en tanke for stor

Faste uttrykk

  • falle i tanker
    være åndsfraværende
  • få ut av tankene
    greie å slutte å tenke på noe(n)
  • med tanke på
    når det gjelder
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

evneveik

adjektiv

Tyding og bruk

om eldre forhold: som har redusert intelligens
Døme
  • bli stempla som evneveik
Artikkelside

emosjonell intelligens

Tyding og bruk

evne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre;
Artikkelside

sosial intelligens

Tyding og bruk

evne til omgåast andre menneske;
Artikkelside

intelligensmåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måling av intelligens ved hjelp av intelligensprøver
Artikkelside

intelligent

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin intelligens

Tyding og bruk

  1. som har høg intelligens;
    klartenkt, skarp
    Døme
    • han var overlag intelligent;
    • gje intelligente svar;
    • kome med intelligente spørsmål
  2. om datautstyr, robotar og liknande: som kan utføre visse oppgåver som normalt krev menneskeleg intelligens
    Døme
    • eit intelligent ventilasjonsanlegg
Artikkelside

hjerne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjarni

Tyding og bruk

  1. del av sentralnervesystemet som ligg i hovudskallen;
    Døme
    • få svulst på hjernen
  2. Døme
    • ha ein klar hjerne;
    • bruke hjernen
  3. Døme
    • hjernen bak det heile
  4. person med omsyn til intelligens
    Døme
    • skarpaste hjernane i landet
  5. sentral del av maskin med minne (1, 4)
    Døme
    • hjernen i maskinen

Faste uttrykk

  • både hjarte og hjerne
    både kjensler og forstand
  • få på hjernen
    bli sterkt oppteken av
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • tanken på det evige livet;
    • ikkje ofre noko(n) ein tanke;
    • vere klar i tanken
  2. det ein tenkjer, førestilling i medvitet, idé
    Døme
    • kongstanke;
    • solidaritetstanke;
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • kome på andre tankar;
    • tankar er tollfrie;
    • ha høge tankar om seg sjølv;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • gjere storverk i tanken – i fantasien;
    • gjere seg tankar om noko;
    • kven har sett deg på den tanken?
    • det kunne vere ein tanke å prøve noko nytt
  3. Døme
    • brusambandet er ein gammal tanke;
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • Guds tanke med menneska
  4. Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke
  5. Døme
    • eg hadde som ein tanke om at det ville gå slik
  6. Døme
    • den menneskelege tanken
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på (noko)
  • med tanke på
    av el. med omsyn til, når det gjeld
Artikkelside

flogvit, flogvett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha stort flogvit
  2. menneske med flogvit (1);
    Døme
    • han er eit flogvit
Artikkelside
Side 2 av 2