Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
110 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

nitid 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: tiden rundt klokka ni
Eksempel
  • jeg kommer i nitiden;
  • ved nitiden i går kveld
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • det er noen som spør etter deg;
    • det er noe i veien med bilen;
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det hendte meg noe underlig i går;
    • noen var enige, andre protesterte;
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
    Eksempel
    • hun synger så godt som noen;
    • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende: en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
Artikkelside

krype

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Betydning og bruk

  1. om dyr: bevege seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Eksempel
    • ormen krøp tvers over veien
  2. om menneske: flytte seg på en måte som minner om å krype (1);
    bevege seg på alle fire;
    Eksempel
    • krype på hender og knær;
    • krype gjennom vinduet;
    • jeg krøp tidlig til køys i går
  3. bevege seg tungt og sent
    Eksempel
    • lastebilen krøp oppover stigningen;
    • temperaturen har krøpet oppover de siste dagene
  4. om plante: vokse langsetter bakken og samtidig slå rot
  5. trekke seg sammen;
    Eksempel
    • sokkene har krøpet i vask;
    • krype sammen av skrekk
  6. oppføre seg ydmykt;
    Eksempel
    • krype for sjefen
  7. ha en ekkel følelse;
    Eksempel
    • kjenne hvordan det kryper oppover ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • en må lære å krype før en kan gå
    en må lære det mest grunnleggende først
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist
Artikkelside

mene, meine

verb

Opphav

norrønt meina; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha i tankene;
    tenke på;
    sikte til
    Eksempel
    • det mener du ikke!
    • si det en mener;
    • jeg skjønner ikke hva du mener
  2. ha til hensikt
    Eksempel
    • hun mente ikke å gjøre noe galt;
    • det var ikke så galt ment som det var sagt;
    • mene alvor;
    • han mente det godt
  3. tro, synes
    Eksempel
    • jeg mener at jeg så det i avisen i går;
    • han visste ikke hva han skulle mene om den saken
  4. brukt for å framheve noe som et faktum
    Eksempel
    • ja, det skulle jeg mene!

Faste uttrykk

  • mene på
    ha til hensikt
    • hun var ment på å reise
Artikkelside

holmgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmganga femininum

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: tvekamp som ble utkjempet på en holme eller et avgrenset område
  2. i overført betydning: duell (2)
    Eksempel
    • partilederne møttes til holmgang på tv i går
Artikkelside

morges

substantiv ubøyelig

Opphav

genitiv av morgen

Faste uttrykk

  • i går morges
    om morgenen dagen før i dag
  • i morges
    om morgenen i dag
    • hun sov for lenge i morges
Artikkelside

komme ut for

Betydning og bruk

bli utsatt for;
Se: komme
Eksempel
  • jeg kom ut for et uhell i går
Artikkelside

lenger

adverb

Betydning og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Eksempel
    • litt lenger bak;
    • lenger borte;
    • lenger til høyre;
    • lenger til venstre
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid fra et visst tidspunkt
    Eksempel
    • bli lenger!
    • jeg vil ikke være her lenger;
    • det er ikke lenger siden enn i går at jeg traff henne;
    • jeg er ikke redd lenger
Artikkelside

klimaks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘stige, trapp’; beslektet med klima

Betydning og bruk

toppunkt på et forløp med stigende intensitet;
Eksempel
  • konflikten nådde i går et foreløpig klimaks;
  • dramaet når sitt klimaks i siste akt
Artikkelside

kveld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kveld

Betydning og bruk

  1. tid fra det mørkner til midnatt;
    Eksempel
    • mandag kveld;
    • arbeide fra morgen til kveld;
    • klokka ni om kvelden;
    • tidligere på kvelden;
    • butikkene var stengt for kvelden;
    • to kvelder på rad;
    • lese utover kveldene
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god kveld!
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: kveld eller dag før en større høytid;

Faste uttrykk

  • i går kveld
    om kvelden dagen før i dag
  • i kveld
    om kvelden i dag
    • i kveld er det fullmåne
  • ta kvelden
    • avslutte arbeidet for dagen;
      kvelde (2)
      • mannskapet pakket sakene og tok kvelden
    • slutte å virke;
      kvelde (5)
      • pc-en tok kvelden
    • dø
      • det er femti år siden han tok kvelden
  • til kvelds
    til kveldsmåltid;
    jamfør kvelds
    • spise til kvelds
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

meine

meina

verb

Opphav

norrønt meina; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha i tankane;
    tenkje på;
    sikte til
    Døme
    • pengane var meinte som ei gåve;
    • kva meiner du med det?
    • eg skjønar ikkje kva du meiner
  2. føle eller tenkje inst inne
    Døme
    • det var ikkje så gale meint som det var sagt;
    • seie det ein meiner;
    • meine alvor;
    • meine det godt;
    • det var sikkert godt meint
  3. tru, synast
    Døme
    • eg meiner eg såg det i avisa i går;
    • meine seg snytt;
    • ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
  4. brukt for å framheve noko som eit faktum
    Døme
    • ja, det skulle eg meine!

Faste uttrykk

  • meine på
    hevde, påstå;
    ha til siktemål
    • han meinte på å dra
Artikkelside

holmgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmganga f

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: tvikamp som vart utkjempa på ein holme eller eit avgrensa område
  2. i overført tyding: duell
    Døme
    • partileiarane møttest til holmgang på fjernsynet i går
Artikkelside

morgon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt morginn

Tyding og bruk

  1. tid omkring soloppgang;
    første del av dagen
    Døme
    • tidleg ein morgon;
    • tidleg om morgonen;
    • tidleg på morgonen;
    • klokka sju om morgonen;
    • morgonen etter;
    • det er kaldt om morgonane;
    • sove til lyse morgonen;
    • vente til morgons
  2. brukt som helsing eller ynske;
    jamfør morn (1)
    Døme
    • god morgon!
  3. i overført tyding: tidleg tidspunkt i ei tidsrekning
    Døme
    • sidan tidenes morgon

Faste uttrykk

  • frå morgon til kveld
    heile dagen
  • i dag morgon
    i dag tidleg
  • i går morgon
    på morgonen dagen før i dag
  • i morgon den dag
    i morgon og ikkje ein dag seinare
  • i morgon
    om neste dag;
    om dagen etter;
    om nærmaste framtid
    • i morgon tidleg;
    • i morgon ettermiddag;
    • i morgon kveld;
    • det får vere til i morgon;
    • i dag eg, i morgon du
  • til morgonen i dag
    i dag tidleg
Artikkelside

korrespondere

korrespondera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå mellomalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei korresponderte med folk frå heile landet
  2. om samferdselsmiddel: gå slik at rutetidene høver saman
    Døme
    • bussen korresponderer med ferja
  3. svare til kvarandre;
    Døme
    • dette korresponderer dårleg med det du sa i går

Faste uttrykk

  • korresponderande medlem
    medlem utan fulle rettar
Artikkelside

kome 2, komme 2

koma, komma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt koma

Tyding og bruk

  1. nærme seg;
    vere i rørsle mot
    Døme
    • det kjem folk;
    • der kjem toget;
    • dei kom farande i full fart;
    • hunden kom springande;
    • kom no, da!
  2. nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling);
    møte opp, vitje
    Døme
    • dei kom samstundes;
    • dei kom ikkje fram før etter middag;
    • endeleg kjem våren;
    • det kom regn på isen;
    • sorga kom over han;
    • pakka kom fram i går;
    • kom snart att!
  3. bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
    Døme
    • kome i brann;
    • ho er komen til medvit;
    • han kom til skade;
    • kome til krefter etter sjukdomen;
    • kome til seg sjølv att;
    • kome i tankar om noko;
    • dei kom raskt i god stemning
  4. syne seg;
    dukke opp
    Døme
    • spirene kjem til våren;
    • ho kom fram frå gøymestaden;
    • bilen kom rundt svingen;
    • boka kom ut i haust;
    • saka kjem i avisa i morgon;
    • det kom fram mykje misnøye på møtet
  5. gå ut frå;
    stamme frå
    Døme
    • ein stad må pengane kome frå;
    • dei kjem frå ei stor slekt;
    • kvar kjem du frå?
  6. Døme
    • det kjem i neste kapittel;
    • dei kom rett etter oss;
    • vi skal på hytta i helga som kjem;
    • etter a kjem b
    • brukt som adjektiv:
      • komande generasjonar
  7. nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
    Døme
    • båten kom vel i hamn;
    • dei kom trygt over fjellet;
    • kome til semje om noko;
    • kome gjennom boka;
    • kome på fote att;
    • kome til makta;
    • vi kjem ingen veg utan hjelp;
    • dette problemet kjem vi ikkje forbi
  8. vere utstyrt (med)
    Døme
    • bilen kjem med firhjulsdrift
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • kom an!
    skund deg!
    bli med!
  • kome an på
    vere avhengig av
    • det kjem an på om eg får fri den dagen
  • kome av
    ha opphavet sitt i
    • konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
  • kome borti
    • støyte borti;
      røre ved
      • eg kom borti kaffikoppen så han velta
    • ha å gjere med;
      få kontakt med
      • uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
  • kome for ein dag
    bli avslørt;
    bli oppdaga
    • det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
  • kome fram med
    vise, røpe
  • kome godt med
    vere til god nytte eller hjelp
    • dei ekstra kronene kom godt med
  • kome i gang
    byrje
  • kome opp i
    • bli dregen inn i noko utan å vilje det
      • ho kjem stadig opp i problem
    • bli trekt ut til å ha eksamen i
      • eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
  • kome opp med
    finne fram til, føreslå
    • dei kom opp med mange gode idear
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • kome på
    få ein idé eller tanke;
    hugse
    • eg kjem ikkje på noka betre forklaring;
    • plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
  • kome seg frå
    lure seg unna noko
  • kome seg
    bli betre
    • planta kom seg da ho fekk vatn;
    • han kjem seg etter sjukdomen;
    • ho har kome seg i matte
  • kome til livs
    få gjort ende på (noko eller nokon)
    • dette problemet må vi kome til livs
  • kome til verda
    bli fødd
    • han kom til verda i 1994
  • kome til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • kome ut for
    bli utsett for
    • eg kom ut for eit uhell i går
  • kome ut
    • bli gjeven ut
      • den første plata deira kom ut i vår
    • bli kjend
      • det som hende, må aldri kome ut
    • stå fram;
      fortelje til andre at ein er skeiv
      • ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
Artikkelside

kome ut for

Tyding og bruk

bli utsett for;
Sjå: kome
Døme
  • eg kom ut for eit uhell i går
Artikkelside

midnattstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid kring midnatt
Døme
  • ved midnattstider natt til i går
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du
Artikkelside

leite 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leiti; av leit

Tyding og bruk

  1. omtrentleg tidspunkt (1)
    Døme
    • i går ved dette leitet
  2. høg stad i synsranda;
    bakkehøgd med god utsyn
Artikkelside

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli i skúlameistari, gjennom gammalengelsk scol f, eller lågtysk schole; eldre nederlandsk scoele (som u-en i I skule kanskje kjem av) opphavleg frå gresk skhole ‘fritid, kvild frå kroppsarbeid, sysselsetjing med lærdomsøvingar’

Tyding og bruk

  1. (institusjon som driv regelbunden) opplæring, undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • arbeide i skulen – drive som lærar;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning der ein held skule (1, 1)
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins, retning innanfor eit (fag)område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • ei bok som danna skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    med ei meir gammaldags haldning
  • ein hard skule
    ein nådelaus og vond røyndom
    • gå, lære i ein hard skule
  • halde skule
    gje undervisning
Artikkelside
Side 2 av 6