Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
50 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

kokende

adjektiv

Opphav

av koke (2

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende til ord med betydningen ‘varme’ eller ‘varm’
    Eksempel
    • Saharas kokende hete
    • brukt som adverb
      • det var kokende varmt ute
  2. i overført betydning: brukt forsterkende til ord med betydningen ‘sinne’ eller ‘sint’
    Eksempel
    • kokende raseri
    • brukt som adverb
      • være kokende sint
Artikkelside

i kampens hete

Betydning og bruk

i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger;
Se: hete, kamp
Eksempel
  • boka ble skrevet i kampens hete
Artikkelside

uselvstendig verb

Betydning og bruk

verb som ikke kan stå alene uten predikativ, særlig ‘være’, ‘bli’, ‘hete’, ‘synes’ og ‘kalles’;
Artikkelside

heat

substantiv intetkjønn

Uttale

hit

Opphav

fra engelsk ‘hete, intensitet, påkjenning’

Betydning og bruk

i idrett: del av en konkurranse, hvor de beste går videre i konkurransen
Eksempel
  • hun ble utslått i første heat
Artikkelside

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Betydning og bruk

  1. oppsatt på;
    ivrig
    Eksempel
    • hissig til å arbeide;
    • være hissig på å bli ferdig;
    • myggen ble ennå hissigere;
    • et nytt og hissig virus har slått til
  2. bråsint, oppfarende
    Eksempel
    • være hissig av seg;
    • høre hissige stemmer;
    • han ble hissig og skjelte oss ut;
    • det endte i en hissig debatt
  3. Eksempel
    • en hissig kamp
  4. om sår, byll og lignende: rød og betent

Faste uttrykk

  • hissig på grøten
    ivrig etter å oppnå noe;
    pågående, motivert
Artikkelside

hetetokt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av hete (1

Betydning og bruk

tokt (1 av unormalt høy kroppsvarme
Eksempel
  • han frøs og hadde hetetokter om hverandre
Artikkelside

hetebølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av hete (1

Betydning og bruk

periode med svært varmt vær
Eksempel
  • middelhavslandene er rammet av en hetebølge
Artikkelside

dirre

verb

Opphav

av darre

Betydning og bruk

være i skjelvende bevegelse (på det samme stedet);
vibrere, skjelve
Eksempel
  • dirre av sinne;
  • neseborene dirret;
  • lufta dirret over den varme asfalten
  • brukt som adjektiv
    • dirrende hete;
    • snakke med dirrende stemme;
    • en dirrende pekefinger
Artikkelside

brannblemme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vannblemme i huden som kommer av for sterk hete
Eksempel
  • fotsålene var fulle av store, såre brannblemmer
Artikkelside

utålelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er til å tåle, uutholdelig
    Eksempel
    • en utålelig hete
  2. irriterende, frastøtende
    Eksempel
    • en utålelig lømmel
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

bake

baka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt baka

Tyding og bruk

  1. lage til og steikje deig til brød, kaker eller liknande
    Døme
    • dei bryggjer og baker;
    • bake brød
  2. lage til noko på jamn og sterk varme, til dømes i omn eller i folie på grill;
    jamfør omnsbakt
    Døme
    • bake fisk i omnen
    • brukt som adjektiv:
      • bakte poteter
  3. hete, varme opp
    Døme
    • sola bakte oss;
    • bake seg ved varmen
Artikkelside

heat

substantiv inkjekjønn

Uttale

hit

Opphav

frå engelsk ‘hete, intensitet, røyning’

Tyding og bruk

i idrett: del av ein konkurranse, der dei beste går vidare i konkurransen
Døme
  • han vart utslegen i første heat på 100 m
Artikkelside

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Tyding og bruk

  1. oppsett på;
    ivrig
    Døme
    • hissig til å arbeide;
    • vere hissig på å bli ferdig
  2. bråsint, oppfarande
    Døme
    • vere hissig av seg;
    • ein hissig diskusjon;
    • høyre hissige stemmer
  3. Døme
    • ein hissig kamp
  4. om sår, verk og liknande: hoven, ill, raud og varm

Faste uttrykk

  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
Artikkelside

hisse

hissa

verb

Opphav

av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘hete opp’

Tyding og bruk

  1. drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak
    Døme
    • hisse hunden på nokon
  2. eggje til kamp eller åtak
    Døme
    • hisse nokon til kamp
  3. vekkje lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissande rytmar

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphissa eller oppøst
    • ho klarte å hisse opp sjefen
  • hisse seg opp
    bli sint eller oppøst
    • han har lett for å hisse seg opp
Artikkelside

vulkanisere

vulkanisera

verb

Tyding og bruk

  1. hete opp råkautsjuk saman med svovel for å gjere kautsjuken fast, tørr, elastisk og motstandsfør
  2. lappe (gummihjulsdekk) med å vulkanisere (1)
Artikkelside

varmherde

varmherda

verb

Tyding og bruk

herde metall med å hete det opp og etterpå kjøle det brått av
Artikkelside

tusk 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

svak varme, lunk
Artikkelside

tjærebrenning, tjørebrenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg om eldre forhold: det å lage tjøre ved å hete opp (tyri)tre
Artikkelside

søye 3

søya

verb

Opphav

samanheng med syde

Tyding og bruk

  1. hete, varme opp seint
  2. bløyte med råsken varme
    Døme
    • søye ei vidje
  4. vere slakk, lat, likesæl
Artikkelside

stikne

stikna

verb

Opphav

norrønt stikna; samanheng med steikje

Tyding og bruk

hardne av varme, hete;
bli steikt
Artikkelside
Side 2 av 3