Nynorskordboka
stikne
stikna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stiknaå stikne | stiknar | stikna | har stikna | stikn!stikna!stikne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stikna + substantiv | stikna + substantiv | den/det stikna + substantiv | stikna + substantiv | stiknande |
Opphav
norrønt stikna; samanheng med steikjeTyding og bruk
hardne av varme, hete;
bli steikt