Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

kjenne sin besøkelsestid

Betydning og bruk

(etter Luk 19,44) nytte en gunstig anledning, slå til på det rette tidspunkt;
Eksempel
  • styret må kjenne sin besøkelsestid med hensyn på denne muligheten;
  • kjenne sin besøkelsestid og takke for seg
Artikkelside

besøkelsestid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av foreldet besøkelse

Faste uttrykk

  • kjenne sin besøkelsestid
    (etter Luk 19,44) nytte en gunstig anledning, slå til på det rette tidspunkt
    • styret må kjenne sin besøkelsestid med hensyn på denne muligheten;
    • kjenne sin besøkelsestid og takke for seg
Artikkelside

vannskorpe, vass-skorpe, vasskorpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overflate av vann (1, 2)
Eksempel
  • flyte i vannskorpa

Faste uttrykk

  • ligge og lure i vasskorpa
    i overført betydning: (ligge og) vente på en gunstig anledning
Artikkelside

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, etter fransk développer og; latin evolvere

Betydning og bruk

  1. danne, frambringe, la oppstå
    Eksempel
    • utvikle nye bærsorter, nye produkter;
    • filosofene utvikler ulike teorier
    • refleksivt:
      • det utviklet seg sopp i kjelleren
  2. endre, gradvis omdanne, modne
    Eksempel
    • utvikle kroppen ved, gjennom trening;
    • utvikle evnen til kritisk tenkning;
    • utvikle maskinen til noe nær det fullkomne;
    • pattedyra har utviklet seg fra laverestående former;
    • barnet utviklet seg raskt;
    • krisen kan utvikle seg til krig
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et utviklende miljø – gunstig, stimulerende for ens utvikling;
      • det er utviklende å reise
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tidlig utviklet barn – modent, velutviklet;
      • ha mangelfullt utviklede sjelsevner;
      • en høyt utviklet kultur, teknikk
  3. legge fram, gjøre rede for, forklare
    Eksempel
    • historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind
Artikkelside

utgangsposisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilling eller situasjon som grunnlag for konkurranse, virksomhet, videre utvikling eller lignende
Eksempel
  • ha en gunstig utgangsposisjon
Artikkelside

utfallsport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

festningsport til å slå tilbake angripere gjennom;
oftest i overført betydning: farbar vei, gunstig utgangspunkt
Artikkelside

upsykologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har en gunstig eller ønsket sjelelig virkning
Eksempel
  • det er upsykologisk å forsøke å true en religiøs overbevisning inn på noen
Artikkelside

undergjørende

adjektiv

Opphav

av under (1 og gjøre

Betydning og bruk

  1. som forårsaker undere
    Eksempel
    • vannet hadde undergjørende kraft
  2. herlig, svært gunstig
    Eksempel
    • fjellturer har en undergjørende virkning på kropp og sjel
Artikkelside

smi

verb

Opphav

norrønt smíða ‘arbeide (med metall og tre)'; av smed

Betydning og bruk

  1. framstille (3), forme ting av metall (i varm tilstand)
    Eksempel
    • smi hestesko, en jernring
  2. tenke ut
    Eksempel
    • smi renker

Faste uttrykk

  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside

sammenslåing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å slå sammen
Eksempel
  • en sammenslåing av småbankene vil være gunstig
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

angrepsposisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

posisjon (1) som er gunstig å angripe frå
Døme
  • kome i angrepsposisjon
Artikkelside

sits

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Sitz, samanheng med sitje

Tyding og bruk

  1. kroppsstilling til ein ryttar
  2. innbyrdes plassering av kortspelarar;
    i utvida bruk
    Døme
    • partileiarane trekte om sitsen i fjernsynsdebatten
  3. fordeling av korta mellom spelarane
    Døme
    • god, uheldig, vanskeleg sits
    • i overført tyding
      • ha gunstig sits i forhandlingane
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta eller språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
    Døme
    • tale lågt, kvast, tydeleg;
    • alvorleg, bokstavleg talt;
    • talast ved om noko
  2. gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak;
    • tale for seg sjølv
    • i uttrykk:
      • alt taler mot han
  3. kunne snakke
    Døme
    • tale tysk
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko

Faste uttrykk

  • tale beint ut
    vere fritalande
  • tale for, mot
    vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
  • tale frampå om
    ymte om, nemne, kome inn på
  • tale ut
    greie opp, gjere opp (med nokon)
Artikkelside

gjestingstid

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • kjenne si gjestingstid
    nytte eit gunstig høve;
    slå til på det rette tidspunktet
    • her er det berre å kjenne si gjestingstid og kome seg av garde
Artikkelside

fordelaktig

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • dette kan vere fordelaktig for dei;
  • bli framstilt på ein fordelaktig måte
Artikkelside

fordel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av for- (1

Tyding og bruk

Døme
  • gje fordelar til nokon;
  • ha fordel av noko;
  • vere til fordel for nokon;
  • fordelar og ulemper med ordninga

Faste uttrykk

  • med fordel
    gjerne (2
    • opplevingar ein med fordel kunne ha vore forutan
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • til fordel for
    til gagn for
    • gje vegløyvingar til fordel for distrikta
Artikkelside
Side 2 av 3