Bokmålsordboka
metall
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et metall | metallet | metallmetaller | metallametallene |
Opphav
fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’Betydning og bruk
- (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
Eksempel
- edle metaller
- som etterledd i ord som
- lettmetall
- tungmetall
- legering, ofte om bronse og messing;til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)