Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
218 treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

isfront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. grense mellom fast isdekke og åpent vann;
    forreste del av bretunge
  2. i overført betydning: fiendtlig innstilling, helt avvisende holdning
    Eksempel
    • bli møtt av en isfront
Artikkelside

omtrent

adverb

Opphav

av lavtysk um(me)trent, av trent ‘omkrets, grense’

Betydning og bruk

  1. om lag;
    cirka
    Eksempel
    • omtrent 30 deltakere
  2. nesten
    Eksempel
    • være omtrent ferdig
Artikkelside

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

fra fransk; jamfør markere

Betydning og bruk

  1. noe som markerer eller står for en egenskap, tilhørighet eller lignende
    Eksempel
    • en sosial markør;
    • måten de kler seg på, er en markør for hvilket politisk ståsted de har
  2. ting, maskindel eller lignende som markerer en stilling, linje eller grense
    Eksempel
    • sette ut markører for å vise hvor banen er
  3. person som markerer såret person, motstander eller lignende under en øvelse
  4. bevegelig merke brukt til å vise posisjon på en dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på en skyteskive;
  6. person som noterer poeng i biljard eller lignende
  7. tegn som brukes til å identifisere en tilstand eller sykdom
    Eksempel
    • de påviste en markør på X-kromosomet
  8. anordning på havbunnen eller på havoverflaten for å lette gjenfinningen av noe
Artikkelside

mark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark
Artikkelside

markeskjell

substantiv intetkjønn

Opphav

av mark (1 og skjell (2

Betydning og bruk

grense mellom utmarkene til to gårder
Artikkelside

lydmur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grense et fly overskrider når farten blir større enn lydens
Eksempel
  • flyet gikk gjennom lydmuren

Faste uttrykk

  • bryte lydmuren
    slutte å tie om noe
Artikkelside

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

  1. i større mengde, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Eksempel
    • kjøpe mer mat;
    • vil du ha mer kaffe?
    • de har fått mer penger;
    • det gjorde mer skade enn nytte;
    • han har vel ikke mer vett;
    • det er ikke mer å si;
    • streve mer enn før;
    • du må trene mer;
    • få mer enn nok av noe
  2. ut over en viss grense i tid;
    Eksempel
    • de bor ikke her mer;
    • jeg vil ikke dra dit mer
  3. brukt til å danne komparativ (1
    Eksempel
    • mer innviklet;
    • vi skal bli mer aktive;
    • han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mer og mer
    som fins i stadig økende mengde eller grad
    • bli mer og mer vanlig
  • så mye mer som
    særlig fordi
Artikkelside

minimum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin minimum, nøytrum av minimus ‘minst’

Betydning og bruk

  1. det laveste eller minst mulige av noe;
    nedre grense;
    motsatt maksimum
    Eksempel
    • utgiftene ble skåret ned til et minimum
  2. brukt som adverb: minst (4)
    Eksempel
    • det går med minimum 70 000 kr
Artikkelside

maksimum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av maximus; gjennom maksimal

Betydning og bruk

  1. høydepunkt, øvre grense;
    motsatt minimum
    Eksempel
    • flommen nådde sitt maksimum i helgen
  2. brukt som adverb: høyst (2)
    Eksempel
    • det tar maksimum fem minutter
Artikkelside

kaldfront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grense mellom kald og varm luft der den kalde lufta fortrenger den varme
Artikkelside

Nynorskordboka 113 oppslagsord

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

markeskil

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av mark (1

Tyding og bruk

grense mellom utmarkene til to gardar
Artikkelside

normalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere normal, normal tilstand
Døme
  • det går inga skarp grense mellom normalitet og sinnsliding
Artikkelside

lydmur, ljodmur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grense som eit fly går over når farten til flyet blir større enn lydfarten
Døme
  • flyet gjekk gjennom lydmuren

Faste uttrykk

  • bryte lydmuren
    slutte å teie om noko
Artikkelside

inntil 2

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn til, bort til;
    borte ved, inn mot
    Døme
    • setje seg inntil bordet;
    • ho stod tett inntil han;
    • staurane stod inntil veggen
    • brukt som adverb:
      • ikkje våge seg inntil
  2. fram til, opp til, heilt til, like til, bort imot (eit visst punkt, mål, grad, grense og liknande)
    Døme
    • nytte inntil 25 % av ressursane til kursverksemd

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    førebels, til så lenge
Artikkelside

landskil

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

grense mellom to land (1, 2)
Artikkelside

meir

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mykje (1; jamfør mest

Tyding og bruk

  1. i større mengd, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Døme
    • kjøpe meir mat;
    • ha meir pengar;
    • gjere meir skade enn gagn;
    • han har vel ikkje meir vit;
    • det er ikkje meir å seie om den saka;
    • streve meir enn før;
    • gjere meir for å hjelpe;
    • dei sa ikkje meir;
    • ho har fått meir enn nok av det arbeidet
  2. ut over ei viss grense i tid;
    Døme
    • han bur ikkje der meir;
    • eg vil ikkje fare dit meir
  3. brukt til å lage komparativ (1
    Døme
    • meir fillete;
    • meir gammaldags;
    • han har vorte meir passiv i det siste

Faste uttrykk

  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • meir og meir
    som finst i stadig aukande mengd eller grad
    • bli meir og meir elendig
  • og meir
    og anna
    • staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
Artikkelside

hårfeste

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grense for kvar håret på hovudet tek til å vekse
Døme
  • han tek til å få høgt hårfeste
Artikkelside

hårgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grense mellom hovudhåret og den berre huda;
Døme
  • ho raudna heilt opp i hårgarden
Artikkelside

korngrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grense for kor høgt over havet eller kor langt nord ein kan dyrke korn (1)
Artikkelside
Side 2 av 12