Bokmålsordboka
isfront
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en isfront | isfronten | isfronter | isfrontene |
Betydning og bruk
- grense mellom fast isdekke og åpent vann;forreste del av bretunge
- i overført betydning: fiendtlig innstilling, helt avvisende holdning
Eksempel
- bli møtt av en isfront