Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
gi fyr
Betydning og bruk
fyre av våpen
;
Se:
fyr
Artikkelside
avfyring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
fyre av
;
skyting
Eksempel
avfyring av fyrverkeri
Artikkelside
børsepipe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rørformet del på
børse
(
1
I)
Eksempel
heve børsepipa og fyre av skuddet
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fýrr
,
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Betydning og bruk
ild
(1)
Eksempel
sette
fyr
på
;
har du
fyr
?
fyrrom
Eksempel
arbeide i
fyren
fyringsanlegg
Eksempel
fyren er i utstand
Faste uttrykk
gi fyr
fyre av våpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtent
bilen stod i fyr og flamme
sterkt oppglødd
de var i fyr og flamme over seieren
ta fyr
begynne å brenne
Artikkelside
dynamittpatron
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
patronformet pakke med
dynamitt
(1)
;
dynamittgubbe
Eksempel
fyre av en dynamittpatron
Artikkelside
dublere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
doubler
‘fordoble’
Betydning og bruk
det å
doble
(1)
,
fordoble
(1)
Eksempel
departementet er innstilt på å dublere et visst antall fengselsplasser
la to skuespillere skifte på samme rolle
;
alternere i en rolle
Eksempel
danserne dublerte rollefigurene
sette opp to samtidige avganger for et rutegående transportmiddel
Eksempel
fjerntogene ble dublert i vinterferien
fyre av begge geværløpene raskt etter hverandre uten å forandre anlegg
overtrekke et metall med et lag finere metall
;
lage en
duble
(1)
i biljard: støte motstanderens kule mot vantet slik at den kommer tilbake i motsatt retning
Artikkelside
bredside
1
I
,
breiside
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bredeste side av noe
Eksempel
huset lå med bredsiden mot sjøen
(
salve
(
1
I
, 1)
avfyrt fra en) rekke av kanoner som skyter fra samme skipsside
Eksempel
slagskipet fyrte av en full bredside
i overført betydning: skarp kritikk
;
utskjelling
Eksempel
fyre av en bredside mot noen
;
hun rettet en bredside mot presidenten
Artikkelside
av
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
af
Betydning og bruk
står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse
eller
for det som noe blir skilt fra
Eksempel
falle av hesten
;
hogge grenene av treet
;
ikke komme av flekken
;
gå ut av huset
;
stå opp av senga
;
komme ned av fjellet
;
slite helsa av seg
;
komme ut av kontroll
står til betegnelse for opphav
Eksempel
være av samme slekt
;
abortloven av 1978
;
ny av året
;
ha glede av noe
;
lære av sine feil
;
et musikkstykke av Edvard Grieg
;
leie et hus av noen
står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
Eksempel
syk av sorg
;
klok av skade
;
gjøre noe av fri vilje
;
det lysner av dag
;
melde avbud på grunn av sykdom
;
være avhengig av andre
;
av sammenhengen ser vi at …
;
ha et inntrykk av at …
står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
Eksempel
en ring av gull
;
leve av fiske
;
ta i av alle krefter
;
være av samme mening
;
i en fart av 80 km i timen
;
han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
står til betegnelse for en helhet eller mengde
Eksempel
hver og en av oss
;
for mye av det gode
;
penger har jeg nok av
;
ta sin del av kaka
;
mange av sakene
;
i løpet av dagen
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
norsk av ætt og sinn
;
liten av vekst
brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
Eksempel
eieren av gården
;
være datter av en bonde
;
sitte ved enden av bordet
;
summen av to tall
;
fordelen av å ha erfaring
står til det logiske subjektet i setningen
Eksempel
boka er skrevet av en kjent forfatter
;
uttrykket er brukt av mange
står til en karakteristikk
Eksempel
en mann av få ord
;
en målskårer av rang
brukt i visse uttrykk der
av
er omtolkning av
opphavlig
norrønt
at
(
eller
dansk
ad
)
;
jamfør
ad
(
1
I)
Eksempel
han er sin far opp av dage
;
én av gangen
brukt i uttrykk for mengde
Eksempel
ni av ti ganger
;
ha bilen full av tyvegods
står til noe eller noen som blir formål for handling
Eksempel
fredning av kulturminner
;
han gjorde narr av henne
står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
Eksempel
være redd av seg
;
de var triste og ute av seg
står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
Eksempel
en thriller av en håndballkamp
;
et råskinn av en langrennsløper
brukt som
adverb
: bort, i vei, til side, unna
;
jamfør
av sted
Eksempel
veien bøyer av sørover
;
ta av til venstre
;
vike av fra den rette veien
;
legge av penger
brukt som
adverb
: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
Eksempel
ta av lokket
;
gå av bussen
;
ta av seg skoene
;
skille seg av med noe
;
skrive av noe
brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
Eksempel
slå av radioen
;
skru av lyden på fjernsynet
brukt som
adverb
: betegner at noe avtar eller får et resultat
Eksempel
blomstre av
;
stilne av
;
fyre av et gevær
;
det blir ingenting av det
Faste uttrykk
av og til
nå og da, til sine tider
av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selv
fra ___ av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen av
;
fra nå av
Artikkelside
avfyre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fyre av
, skyte
Eksempel
avfyre
et skudd
i overført betydning
: si fram, komme med
Eksempel
avfyre
en replikk
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
skyte links
Tyding og bruk
støtte våpen mot venstre skulder og fyre av med venstre hand
;
jamfør
linksskyttar
;
Sjå:
links
Døme
han skyt links
Artikkelside
links
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå tysk
Tyding og bruk
venstre, venstrehands
;
motsett
rechts
(1)
Døme
ein skrue med links gjenge
brukt som adverb: mot venstre
eller
med venstre hand
Døme
mutteren går links
;
ho boksar links
Faste uttrykk
skyte links
støtte våpen mot venstre skulder og fyre av med venstre hand
;
jamfør
linksskyttar
han skyt links
Artikkelside
knalle
knalla
verb
Vis bøying
Opphav
av
knall
(
1
I)
;
samanheng
med
gnelle
Tyding og bruk
lyde med eit knall
;
smelle
Døme
skota knalla
fyre av skot
;
skyte
Døme
knalle nokon ned
sparke med styrke
Døme
ho knallar ballen i nettet
Artikkelside
dublé
,
duble
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
dubleˊ
Opphav
frå
fransk
;
av
dublere
Tyding og bruk
metall trekt med eit tynt lag av finare metall, oftast gull
Døme
eit ur i dublé
det å skyte to stykke
vilt
ved å fyre av begge geværløpa samstundes
;
det å
dublere
(4)
;
jamfør
dublett
(2)
støyt som ein
dublerer
ei biljardkule med
Artikkelside
gje fyr
Tyding og bruk
fyre av skotvåpen
;
Sjå:
fyr
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
Tyding og bruk
setje (noko) i snøgg rørsle
;
sende i veg, fyre av
Døme
skyte
ei pil etter ein fugl
;
skyte
skot på skot
;
skyte
mål i ballspel
;
skyte
med skarpt
;
skyte
(på) blink
råke (og ta livet av
eller
skade) med skotvåpen
skyte
elg
lage med skotvåpen
skyte
hol i skiva
minere
,
sprengje
(1)
Døme
dei varslar før dei skyt
;
skyte
bort ein fjellknaus
;
skyte
ut ei tomt
drive, skuve, støyte av stad
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
;
skyte
eit garn
–
feste telne på
;
skyte
inn pengar
–
betale inn
;
skyte hjartet opp i livet
–
ta mot til seg
gisse
(
2
II)
skyte
på alderen til nokon
i
perfektum partisipp
:
filme
,
fotografere
Døme
skyte
naturscener
reise
(
2
II)
,
strekkje
(
2
II)
,
tøye
(
2
II)
Døme
skyte
rygg
setje
skyte
fram brystet
stikke
(
2
II)
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
;
eit nes skyt ut i vatnet
sende
(
3
III)
fjorden skyt armane sine inn i landet
fare, haste av stad
Døme
skyte
fart
–
(byrje å) gjere god fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
dukke
,
stikke
(
2
II)
ein tanke skaut opp i henne
drive fram
;
setje
Døme
skyte
knoppar, nye skot
setje skot, spire
åkeren har skote
kvitte seg med
;
støyte frå seg
Døme
skyte noko unna
om hodyr:
kaste
(
3
III
, 8)
, abortere
skyte
kalven
miste
,
sleppe
(
1
I)
skyte
isen
refleksivt
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
skoten sats
i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå
kompress sats
skyte fram
flytte nærmare i tid
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
valforskaren skaut frå hofta
skyte frå seg
vise (noko) frå seg
skyte inn
stille inn,
tilpasse
, prøve ut
skyte
inn ei børse
om ytring: føye, smette inn
skyte
inn ein merknad
skyte ned
skade el. drepe med skotvåpen
skyte over målet
òg: overdrive
skyte på
òg: kritisere
skyte saman
samle saman
skyte seg inn under
dekkje seg bak
skyte seg
skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
skyte seg i foten
skyte til
leggje til
skyte ut
utsetje; vrake
Artikkelside
avfyre
avfyra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fyre av
, skyte
Døme
han avfyrte fleire skot
Artikkelside
børsepipe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
røyrforma del på
børse
(
1
I)
Døme
heve børsepipa og fyre av skotet
Artikkelside
skotløysing
,
skottløysing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å løyse skot, fyre av
;
skyting
,
eld
(3)
Artikkelside
salutt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
salus
‘hell, velferd’
Tyding og bruk
helsing
eller
honnør som blir gjord med å fyre av eit visst tal (lause) (kanon)skot
Døme
kongesalutt
;
æressalutt
;
gje, skyte salutt
militær helsing med fane
eller
dregen sabel
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100