Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Betydning og bruk

ikke noe eller noen;
ikke en
Eksempel
  • ingen annen;
  • intet unntak;
  • ingen biler å se;
  • ingen av dem svarte;
  • ingen hadde gjort det før;
  • det var ingen stemmer imot;
  • det er ingen sak;
  • de kom ingen vei;
  • det har jeg ingen mening om

Faste uttrykk

  • ingen nevnt, ingen glemt
    vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
  • ingen ringere enn
    selveste
    • på gjestelisten stod ingen ringere enn dronningen
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • intet mindre enn
    brukt for å framheve noe
    • dette er intet mindre enn imponerende
  • på ingen måte
    slett ikke
Artikkelside

sette i relieff

Betydning og bruk

framheve sterkt;
Artikkelside

sette fingeren på

Betydning og bruk

framheve (for å kritisere);
Se: finger
Eksempel
  • sette fingeren på det som ikke fungerer
Artikkelside

herre 2

determinativ

Opphav

av her

Betydning og bruk

brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
jamfør her (3) og derre
Eksempel
  • hun herre dama;
  • hva er dette herre for noe tull?
  • de herre plutselige regnbygene
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Betydning og bruk

  1. på dette stedet;
    til forskjell fra der
    Eksempel
    • stå her!
    • kom her!
    • her liker jeg meg;
    • her hjemme;
    • her i landet;
    • her til lands;
    • her ute på havet;
    • her slutter historien;
    • her har du det du bad om;
    • her har dere meg tilbake;
    • jeg vil ikke svare her og nå
  2. på dette feltet
    Eksempel
    • her har de vært til uvurderlig nytte;
    • stikkordet her er faglig kompetanse
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
    jamfør herre (2
    Eksempel
    • han her fyren vi traff;
    • den her kafeen;
    • disse her kommer til å visne
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Eksempel
    • her er kaldt;
    • skal her være fest?
  5. brukt om tid: nå (2, nettopp (2)
    Eksempel
    • her i dag;
    • her en dag

Faste uttrykk

  • her og der
    på spredte steder
  • hist og her
    på flere forskjellige steder;
    her og der
    • pass opp for glatte issvuller hist og her!
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

  1. brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
    Eksempel
    • vi fikk en halv kylling hver;
    • guttene fikk hvert sitt puslespill;
    • takke hver enkelt for oppmerksomheten;
    • vi løste oppgaven på hver vår måte
  2. brukt for å omfatte alle, samtlige
    Eksempel
    • hver dag;
    • hver tredje lørdag har hun vakt;
    • kongen håndhilste på hver eneste gjest
    • brukt som substantiv
      • de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

  • gå hver sin vei
    skille lag
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • hver for seg
    atskilt, separat
    • de jobbet både sammen og hver for seg
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • hver sin smak
    brukt for å kommentere hva andre foretrekker
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • litt av hvert
    både det ene og det andre;
    løst og fast
    • jeg har hørt litt av hvert om det stedet
  • litt etter hvert
    litt om gangen
    • vi må ta det litt etter hvert
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
Artikkelside

finger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fingr; trolig beslektet med fem

Betydning og bruk

  1. hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
    Eksempel
    • peke med fingeren
  2. del for finger (1) på vott eller vante
    Eksempel
    • strikk fingeren så lang som du vil ha den

Faste uttrykk

  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • få fingrene i
    få tak i
  • få ut fingeren
    komme i gang, ta fatt
  • ha en finger med i spillet
    være med, virke inn
  • ha grønne fingrer
    ha godt lag med planter
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • holde fingrene av fatet
    holde seg unna
  • ikke legge fingrene imellom
    ikke være nådig
    • han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
  • ikke løfte en finger
    være passiv
    • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
  • krysse fingrene for
    håpe på hell for
  • kunne på fingrene
    kunne svært godt;
    kunne utenat
  • se gjennom fingrene med
    la passere (ustraffet)
  • sette fingeren på
    framheve (for å kritisere)
    • sette fingeren på det som ikke fungerer
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
  • telle på fingrene
    • telle ved hjelp av fingrene
    • veie for og imot
  • vise fingeren
    stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)
Artikkelside

utheve

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

framheve, særlig: framheve i fortløpende tekst ved sperring, kursiv eller fete typer
Artikkelside

underdrive

verb

Opphav

etter mønster av overdrive

Betydning og bruk

framheve for lite, uttrykke for varsomt;
tillegge noe mindre betydning enn det faktisk har;
jamfør overdrive
Artikkelside

trykkaksent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å framheve stavelse ved trykk (4 og ikke ved tonem;
dynamisk aksent
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

setje i relieff

Tyding og bruk

framheve sterkt;
Sjå: relieff
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Tyding og bruk

  1. på denne staden;
    til skilnad frå der
    Døme
    • stå her!
    • kom her!
    • her er det fint å vere;
    • her i landet;
    • her heime;
    • her inne;
    • denne her er best;
    • her sluttar soga;
    • eg ser vidt her eg står;
    • eg kan ikkje svare her og no
  2. på dette feltet
    Døme
    • her har dei vore til stor nytte;
    • spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
    jamfør herre (2
    Døme
    • ho her dama i nabohuset;
    • dette her arveoppgjeret;
    • den her gongen gjekk det gale
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • her er vent i bygda
  5. brukt om tid: no (2, nettopp (2)
    Døme
    • her i dag;
    • her ein dagen

Faste uttrykk

  • her og der
    på spreidde stader
  • hist og her
    på fleire forskjellige stader;
    her og der
    • kroppen verkjer hist og her
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

herre 2, herne 1

determinativ demonstrativ

Opphav

av her; jamfør herne (2

Tyding og bruk

brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
jamfør her (3) og derre
Døme
  • desse herre mannlege sjefane;
  • den herre bilen;
  • det herre står i boka
Artikkelside

utheve

utheva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

særleg: framheve (sekvens) i tekst ved hjelp av sperring, kursiv eller feite typar
Artikkelside

underdrive

underdriva

verb

Opphav

etter mønster av overdrive

Tyding og bruk

ordleggje seg for veikt;
framheve for lite;
bruke understatement
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje – grunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagar – minnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje! – var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande til – vere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
  • tenkje ut
    finne fram til (noko) ved tankeverksemd
Artikkelside

skravere

skravera

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, frå italiensk sgraffiare av, latin graphium ‘griffel’; frå gresk

Tyding og bruk

framheve ein del av ei teikning og liknande med hjelp av tette parallelle eller kryssande strekar;
skuggeleggje
Døme
  • skravere søylene i eit stolpediagram
  • i perfektum partisipp:
    • skraverte felt
Artikkelside

relieff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; av latin relevare ‘høgje, lyfte’

Tyding og bruk

opphøgd figur eller ornament på ei flate av stein, metall, tre eller liknande
Døme
  • basrelieff;
  • hautrelieff

Faste uttrykk

  • i skarpt relieff
    klart, skarpt framheva
  • setje i relieff
    framheve sterkt
Artikkelside

relevans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av relevare ‘framheve’

Tyding og bruk

det å vere relevant;
Døme
  • (ikkje) ha relevans for saka
Artikkelside

aksentuere

aksentuera

verb

Uttale

aksentueˊre

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. leggje trykk på (ord eller staving);
    uttale med aksent (1)
    Døme
    • aksentuere første stavinga i ordet ‘motor’
  2. spele (ein akkord) med aksent (2)
    Døme
    • aksentuere ein akkord
  3. framheve, leggje vekt på
    Døme
    • aksentuere eit problem
Artikkelside
Side 2 av 4