Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

Nynorskordboka 21 oppslagsord

tikse 2

tiksa

verb

Opphav

truleg av tikke (2

Tyding og bruk

  1. flyge, renne (gardimellom)
    Døme
    • bilen tiksa utfor vegen
  2. i uttrykk:
    Døme
    • tiks (deg ut)!ha deg ut!

Faste uttrykk

  • tikse ut
    jage (nokon) på dør

sverme

sverma

verb

Opphav

av sverm

Tyding og bruk

  1. fare fram, flyge i sverm
    Døme
    • biene svermarbiene forlèt kuben i flokk
  2. Døme
    • tilbedarane sverma kring henne
  3. gje seg heilt bort i (uklare) kjensler og syner
    Døme
    • kjærastepara sverma i måneskinet

Faste uttrykk

  • sverme for
    vere oppglødd for (noko(n))

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt str(j)úpi

Tyding og bruk

  1. fremre del av halsen
    Døme
    • flyge i strupen på ein
    • øvste del av luft- og matrøyret
      • det kom nokre rare lydar frå strupen
  2. smal opning

Faste uttrykk

  • fukte strupen
    drikke (litt)
  • setje kniven på strupen
    gje ein siste frist, varsel

skjene 2

skjena

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skeine (3

Tyding og bruk

  1. om krøter: fare (skeivt) av stad med stor fart (særleg for å bli kvitt plagsame insekt)
  2. fare ut til sida;
    Døme
    • skjene hit og dit
    • fare, flyge på skrå
      • skjene av stad

skingle 2

skingla

verb

Opphav

kanskje samanheng med skank (1 med innverknad i tyding frå III skeine

Tyding og bruk

  1. flyge skeivt, skeine (3
  2. Døme
    • skingle med kniven

skeine 3

skeina

verb

Opphav

samanheng med skeine (2

Tyding og bruk

fare, flyge skeivt eller vinglande
Døme
  • fuglen skeiner

renne 4

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. fare av garde;
    springe, løpe;
    Døme
    • renne sin veg;
    • dei rende gatelangs
  2. la seg gli;
    Døme
    • renne på ski;
    • dei har rent på skeiser i to timar
  3. køyre eller støyte mot;
    fare i ei viss retning
    Døme
    • dei rende i hop;
    • renne på ein båt
  4. la renne (3, 1) eller strøyme;
    helle, tømme
    Døme
    • renne saft på ei flaske;
    • renne i seg øl
  5. stikke, støyte;
    la gli, gje fart;
    Døme
    • renne kniven i nokon;
    • ho rende hovudet mot muren;
    • dei har rent skuta i senk;
    • renne tømmer
  6. Døme
    • renne garn på snella
  7. leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
    Døme
    • renne veven

flygehud

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hos visse virveldyr: hudflik som er spent ut mellom lem og kropp og kan brukast til å flyge med
Døme
  • flaggermus har flygehud

flygefør

adjektiv

Tyding og bruk

om fugleunge: som er i stand til å flyge;
Døme
  • fugleungane er snart flygeføre

fly 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med flyge (1

Tyding og bruk

lite insekt