Avansert søk

111 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel langi lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakerelitt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

hvordan

adverb

Opphav

av lavtysk wodan, av wo ‘hvordan’ og dan, beslektet med don ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. brukt til å innlede spørresetning: på hvilken måte;
    hvorledes, åssen
    Eksempel
    • hvordan gikk det med deg til eksamen?
    • hvordan redusere skadevirkningene?
  2. brukt som adjektiv i spørresetning: av hvilken art eller type
    Eksempel
    • hvordan er han?
    • hvordan er kostholdet ditt?
  3. brukt til å innlede en indirekte spørresetning
    Eksempel
    • hun spør hvordan han er;
    • jeg vet ikke hvordan det gikk til eksamen

kaliber

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk calibre og arabisk qalib ‘støpeform’; fra gresk kalapoús

Betydning og bruk

  1. mål for innvendig dimensjon på løp på skytevåpen
  2. i overført betydning: slag (2, type (1, 1)
    Eksempel
    • lærere av hans kaliber fins det ikke mange av;
    • jeg liker folk av ditt kaliber

nek

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra svensk

Betydning og bruk

  1. bunt av avskårne kornstrå med aks på;
    Eksempel
    • binde nek
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • ditt nek!

esel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin asinus; jamfør asen

Betydning og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange ører, som er mindre enn en hest;
    fellesbetegnelse for villesel og halvesel
    Eksempel
    • sta som et esel;
    • eie fem esler;
    • kan jeg klappe eselet?
  2. dum person
    Eksempel
    • ditt esel!

mas 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av mase (2

Betydning og bruk

  1. langvarig arbeid;
    Eksempel
    • kav og mas
  2. plagsomt snakk;
    Eksempel
    • det er et stadig mas om penger;
    • nå er jeg lei av maset ditt;
    • jeg håper du ikke oppfatter det som utidig mas, men …

lutlei

adjektiv

Opphav

av lut (4

Betydning og bruk

svært lei;
lut lei
Eksempel
  • jeg er lutlei av maset ditt

kryp

substantiv intetkjønn

Opphav

av krype

Betydning og bruk

  1. liten krypende skapning
    Eksempel
    • finne et lite kryp under en stein
  2. ussel person;
    liten, vergeløs skapning;
    Eksempel
    • ditt elendige kryp!
    • stakkars kryp!
    • i vogga lå et lite kryp

krøtter

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som kreatur

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for småfe og storfe
    Eksempel
    • folk og krøtter
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • ditt fordømte krøtter!

Nynorskordboka 49 oppslagsord

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

bry hovudet sitt med noko

Tyding og bruk

spekulere eller gruble på noko vanskeleg;
Sjå: hovud
Døme
  • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med

naut

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt naut

Tyding og bruk

  1. ku, okse eller kalv;
    i fleirtal: storfe, krøter
    Døme
    • ha 18 naut på båsen
  2. dum, tåpeleg person
    Døme
    • ditt naut!

formørkje, formørke

formørkja, formørka

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere mørkare;
    Døme
    • skyene formørkte himmelen
  2. stengje utsikta til ei lyskjelde;
    skugge for
    Døme
    • månen formørkjer sola
  3. i overført tyding: gjere dyster og trist
    Døme
    • formørkje tilværet;
    • tida vart formørkt av krig;
    • du må ikkje la dette formørkje livet ditt

lyste

lysta

verb

Opphav

norrønt lysta; av lyst

Tyding og bruk

ha lyst på, ha lyst til
Døme
  • gjere som ein lyster;
  • ete så mykje ein lyster

Faste uttrykk

  • lyste etter
    ha hug på;
    trå etter
    • lyste etter makt;
    • alt hjartet ditt kan lyste etter

lyste etter

Tyding og bruk

ha hug på;
trå etter;
Sjå: lyste
Døme
  • lyste etter makt;
  • alt hjartet ditt kan lyste etter

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (2

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke el. siste veka;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den site til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten

ettersom

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
på grunn av at;
Døme
  • ettersom du er så snill, skal du få det;
  • tapte laget ditt, ettersom du er så sur?

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan komme kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan komme inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

kålhovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hovud (4) som blada av somme slag kål (1) lagar
  2. dumming, tosk
    Døme
    • ditt kålhovud!