Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
89 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

bunn 1, botn 2

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bunn; norrønt botn

Betydning og bruk

  1. nederste, underste flate, underdel
    Eksempel
    • båten lå med bunnen i været;
    • på bunnen av kista
    • innerst (2
      • i bunnen av hjertet;
      • i bunnen av sjelen;
      • være god på bunnen
  2. innerste enden av en innhul ting eller et hulrom;
    innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
    Eksempel
    • i bunnen av dalen
  3. Eksempel
    • bluse med hvit bunn
  4. grunn under vann
    Eksempel
    • havets bunn;
    • se bunnen
  5. Eksempel
    • konjunkturene har nådd bunnen;
    • bunnen er nådd

Faste uttrykk

  • dobbel bunn
    i overført betydning: dobbel mening
  • fra bunnen av
    fra selve starten og helt til endes
    • lage mat fra bunnen av
  • gå til bunns i
    fordype seg i
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • ikke være bunn i noen
    være umettelig
    • det er ikke bunn i ham
  • kjenne til bunns
    kjenne fullt ut
  • komme til bunns i
    oppklare, finne ut av
  • skrape bunnen
    i overført betydning: ta i bruk det siste en har
Artikkelside

nordi

preposisjon

Betydning og bruk

  1. nord i
    Eksempel
    • de bor nordi dalen
  2. brukt som adverb: i nord;
    mot nord
    Eksempel
    • et sted langt nordi
Artikkelside

innsnevring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å snevre inn eller bli innsnevret
  2. trangt sted;
    trang passasje
    Eksempel
    • innsnevring av veien varsles med skilt;
    • en innsnevring av dalen
Artikkelside

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

  1. lage krok på;
    bøye seg sammen
    Eksempel
    • krøke sammen noe;
    • krøke beina;
    • krøke seg sammen;
    • han krøkte fingrene
    • brukt som adjektiv
      • en krøkt rygg
  2. om vei: bukte seg;
    Eksempel
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (en krok i)
  4. rykke (1) fast krok i fisk
    Eksempel
    • krøke laks

Faste uttrykk

  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Betydning og bruk

  1. omgitt eller omsluttet av noen eller noe;
    innenfor et område, en gruppe, en institusjon eller lignende
    Eksempel
    • bo i et hus;
    • ligge i jorda;
    • et hull i veggen;
    • i sør;
    • nede i dalen;
    • stå i forgrunnen;
    • ute i mørket;
    • være i skogen;
    • i Norge;
    • i hele verden;
    • han kom i en stor, sid frakk;
    • ha hendene i lomma;
    • det står i brevet;
    • arbeide i en butikk;
    • gå i første klasse;
    • med sorg i hjertet
  2. blandet med
    Eksempel
    • det er vann i melka
  3. med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
    Eksempel
    • slå vann i glasset;
    • klatre opp i et tre;
    • slå noen i hodet;
    • gripe tak i noe;
    • hun hvisket meg noe i øret;
    • gå i kirken
  4. brukt til å knytte sammen to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Eksempel
    • vi bor vegg i vegg;
    • det gikk slag i slag hele ferien
  5. med form eller utseende som
    Eksempel
    • stå i en bue;
    • gå i ring
  6. mot en ytre flate
    Eksempel
    • klappe i hendene;
    • slå hånden i bordet
  7. brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • leve i fred;
    • sitte godt i det;
    • få noe i stand;
    • falle i søvn;
    • være i sin beste alder;
    • være i gang;
    • stå i stampe;
    • sette penger i aksjer;
    • dele noe i tre deler;
    • slå noe i små biter
  8. brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening eller lignende
    Eksempel
    • feste båten i et tau;
    • si noe i spøk;
    • betale 40 000 i skatt;
    • tale i lignelser;
    • en byste i marmor;
    • få lønn i varer;
    • Kongens fortjenstmedalje i gull;
    • trekke i langdrag;
    • i beste mening
  9. brukt om tid
    Eksempel
    • i gamle dager;
    • i morgen;
    • i juli;
    • i øyeblikket;
    • i vår tid;
    • i våronna;
    • det skjedde i 2021;
    • talen varte i en time;
    • han bodde der i mange år
  10. brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
    Eksempel
    • eplet er delt i tre deler;
    • et skuespill i fem akter;
    • han hadde del i gården
  11. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • være flink i idrett;
    • de er dårlige i matte;
    • du er alltid så stor i kjeften;
    • gå fram i alder og visdom;
    • ha rett i noe
  12. brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde og lignende
    Eksempel
    • arbeide i tre;
    • professor i historie
  13. brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
    Eksempel
    • han er glad i mat;
    • han var forelsket i henne;
    • jeg gir blaffen i det
  14. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • ta i;
    • sette i;
    • stemme i;
    • henge i

Faste uttrykk

  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i og for seg
    i seg selv;
    ene og alene
    • det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside

møtes

verb

Opphav

jamfør møte (2

Betydning og bruk

  1. møte hverandre;
    Eksempel
    • når kan vi møtes?
    • de møttes tilfeldigvis på gata;
    • vi har møttes bare én gang tidligere
  2. nå sammen;
    gå sammen
    Eksempel
    • de to elvene møtes nede i dalen

Faste uttrykk

  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • møtes på halvveien
    finne et kompromiss mellom ulike meninger
    • partene i konflikten møttes på halvveien
Artikkelside

neandertaler

substantiv hankjønn

Uttale

neandertaˊler; neanˊdertaler

Opphav

etter navnet på dalen Neanderthal i Tyskland

Betydning og bruk

utdødd, primitiv mennesketype
Artikkelside

nedetter

preposisjon

Betydning og bruk

langsetter fra et høyere sted til et lavere;
nedover
Eksempel
  • dra nedetter dalen
  • brukt som adverb:
    • de for nedetter
Artikkelside

feie

verb

Opphav

av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fager

Betydning og bruk

  1. sope, rengjøre med kost eller lignende
    Eksempel
    • feie pipa;
    • hun feiet trappa
  2. Eksempel
    • feie andre til side
  3. Eksempel
    • vinden feide gjennom dalen;
    • hun feide forbi;
    • bevegelsen har feid over store deler av verden

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt), avfeie
  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • nye koster feier best
    nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Artikkelside

knugende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som knuger
    Eksempel
    • en knugende klem
  2. i overført betydning: som virker trykkende
    Eksempel
    • en knugende angst
    • brukt som adverb:
      • omgivelsene virket knugende;
      • mørket la seg knugende over dalen
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

opne

opna

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør open

Tyding og bruk

  1. gjere open
    Døme
    • opne døra;
    • opne brevet;
    • ho opna jakka;
    • han opnar fisken for å ta ut innvolane
  2. gjere tilgjengeleg;
    Døme
    • opne vegen for biltrafikk;
    • opne konto i ein bank;
    • opne ei ny bru
  3. Døme
    • kafeen opnar om føremiddagen
  4. gå i gang med;
    byrje
    Døme
    • opne butikk;
    • opne ei samtale;
    • opne eit møte;
    • opne skuledagen med song

Faste uttrykk

  • opne for
    gjere mogleg;
    godta
    • vedtaket opnar for at senteret kan byggjast
  • opne munnen
    byrje å snakke
    • elevar som ikkje vågar å opne munnen
  • opne seg
    • om landskap: vide seg ut
      • dalen opnar seg
    • bli tilgjengeleg
      • ei ny von har opna seg for henne
    • tru seg utan atterhald til nokon
      • ho opna seg for læraren
    • gjere seg mottakeleg
      • opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside

nordi

preposisjon

Tyding og bruk

  1. nord i
    Døme
    • bu nordi dalen
  2. brukt som adverb: mot nord;
    i nord;
    Døme
    • fare nordi;
    • han køyrde tømmer der nordi
Artikkelside

nord 2

adverb

Opphav

norrønt norðr; jamfør nordre og nørdst

Tyding og bruk

  1. i den nordlege delen av eit område;
    på nordsida;
    mot nord, i nordleg retning
    Døme
    • byen ligg nord for elva;
    • fare langt nord i landet
  2. lenger oppe i dalen;
    oppover dalen

Faste uttrykk

  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårleg
    • døme nokon nord og ned;
    • det gjekk nord og ned med dei
Artikkelside

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
Artikkelside

møtast

verb

Opphav

jamfør møte (2

Tyding og bruk

  1. møte kvarandre;
    Døme
    • når kan vi møtast?
    • dei møttest tilfeldigvis på gata;
    • vi har møtst berre éin gong før
  2. nå i hop;
    gå saman
    Døme
    • dei to elvane møtest nede i dalen

Faste uttrykk

  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • møtast på halvvegen
    finne eit kompromiss mellom ulike meiningar
    • eg hadde håpt vi kunne møtast på halvvegen
Artikkelside

løp, laup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlaup

Tyding og bruk

  1. det å løpe (1)
    Døme
    • veksle mellom gonge og løp
  2. i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
    Døme
    • vinne to av tre løp;
    • fullføre løpet;
    • dei måtte bryte løpet
  3. det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
    Døme
    • felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Døme
    • i åras løp vart rollene bytte om
  5. det å strøyme eller renne
    Døme
    • elva har uhindra løp ned dalen;
    • gje kjenslene fritt løp
  6. røyr, renne, kanal eller liknande som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Døme
    • bekken delte seg i fleire løp;
    • ein tunnel med to løp
  7. pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
    Døme
    • ei hagle med to løp

Faste uttrykk

  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengda
    • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
  • køyre sitt eige løp
    gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner
  • løpet er køyrt
    det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
Artikkelside

nedetter

preposisjon

Tyding og bruk

langsetter frå ein høgare stad til ein lågare;
nedover
Døme
  • fare nedetter dalen
  • brukt som adverb:
    • ho sette utfor bakken og for nedetter
Artikkelside

nede

adverb

Opphav

norrønt niðri

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg lågare enn ein annan eller på eit nivå som er etter måten lågt;
    motsett oppe (1, 1)
    Døme
    • sola er nede;
    • temperaturen var nede i 20 minusgrader;
    • elva nede i dalen;
    • frå balkongen såg vi menneska nede på gata;
    • spannet stod nede under kjellartrappa
  2. ved kysten;
    på ein stad lenger sør
    Døme
    • dei bur nede i Italia
  3. lenger borte
    Døme
    • nede ved døra
  4. ute av drift eller funksjon
    Døme
    • datamaskinen er nede

Faste uttrykk

  • halde nede
    hindre i å utvikle seg;
    kue
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • langt nede
    mismodig, ute av humør, deprimert
    • ho var langt nede og gjorde forsøk på å ta livet sitt
  • liggje nede
    ikkje vere i gang
    • foreininga ligg nede for tida
Artikkelside

neandertalar

substantiv hankjønn

Uttale

neandertaˊlar; neanˊdertalar

Opphav

etter namnet på dalen Neanderthal i Tyskland

Tyding og bruk

utdøydd, primitiv mennesketype
Artikkelside

ned i

Tyding og bruk

om rørsle: i retning nedover;
Sjå: ned
Døme
  • ho flytta ned i dalen
Artikkelside
Side 2 av 5