Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 29 oppslagsord

søyre

søyra

verb

Opphav

kanskje samanheng med saur og sur (2

Tyding og bruk

  1. gjere at noko rotnar eller tørkar inn
    Døme
    • søyre eit trerive borken av eit tre så det visnar og morknar
  2. ese med vond lukt;
    Døme
    • gå og søyre i same kleda

svoe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. skade på huda
  2. stad på tre der borken har flakna

sva 3, svade 2

svada

verb

Opphav

norrønt svaða

Tyding og bruk

  1. om hud og liknande: flakne av, rivne frå
  2. om tre: losne i borken
    Døme
    • selja svar i lauvspretten
  3. flekkje av
    Døme
    • sva bork

sokke

sokka

verb

Opphav

av sokk

Tyding og bruk

fjerne (mest) all borken nedst på ein trestomn
Døme
  • nåletrea får auka levetid når dei blir sokka

snitte 2

snitta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snitte hol i noko;
    • snitte borken av eit treskave, telgje;
    • snitte av ei brødskive;
    • snitte opp ei gulrot
  2. stryke heilt innåt
    Døme
    • snitte gatehjørna i full fart
  3. gje fantord;

Faste uttrykk

  • snitte opp
    sprette, skjere opp (noko)

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. late frå seg, late laus, la fare;
    miste (eller løyse taket (i))
    Døme
    • sleppe buskapen på beite;
    • sleppe vatnet på turbinane;
    • selja slepper borken;
    • sleppe koppen i golvet;
    • sleppe eit emnegå frå, slutte med eit emne;
    • sleppe vonagje opp vona;
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • slepp meg!
  2. la gli, falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein;
    • sleppe auga avikkje ha for auga, ikkje sjå etter;
    • sleppe av syneikkje ha augekontakt med lenger;
    • sleppe noko(n) framom seg;
    • sleppe inn katten;
    • sleppe sinnet laus;
    • sleppe ned kaffikoppen;
    • sleppe ut hunden;
    • sleppe harmen utsyne harmen klart

Faste uttrykk

  • sleppe føre seg
    la (nokon) få eit forsprang
  • sleppe or seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
  • sleppe seg
    særleg om barn: gå utan hjelp
  • sleppe til
    gje (nokon) høve el. løyve til

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, eigenleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne, føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst
    • plukke ut, sortere
      • skilje gutar og jenter
  2. gå frå kvarandre, ta avskil
    Døme
    • skilje lag
  3. refl, løyse seg opp, sprekke
    Døme
    • fløyten skil seg
  4. dele, lage grense
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
    • gjere ulik
      • det er mykje som skil dei;
      • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremannskilnaden var berre tre sekund
  5. Døme
    • kva skil det deg?
  6. halde frå kvarandre;
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje seg ut
    vere ulik andre

sevjebarke, sevjeberke, sevjeberkje

sevjebarka, sevjeberka, sevjeberkja

verb

Tyding og bruk

berkje når sevja gjer at borken går lett

seljefløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fløyte (1, 1) av ein seljekvist der borken er vriden av i sevjetida

ruvle

ruvla

verb

Opphav

og norrønt hrufla ‘rubbe’; jamfør ruve (3

Tyding og bruk

  1. gjere ruvlete;
    rive opp i overflata
    Døme
    • dei ruvla borken på treetskrapa, reiv opp
  2. arbeide snøgt og slurvete;
    Døme
    • ho ruvla arbeidet frå seg halvgjort