Nynorskordboka
sevjebarke, sevjeberke, sevjeberkje
sevjebarka, sevjeberka, sevjeberkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sevjebarkaå sevjebarke | sevjebarkar | sevjebarka | har sevjebarka | sevjebark!sevjebarka!sevjebarke! |
| å sevjeberkaå sevjeberke | sevjeberker | sevjeberkte | har sevjeberkt | sevjeberk! |
| å sevjeberkjaå sevjeberkje | sevjeberkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sevjebarka + substantiv | sevjebarka + substantiv | den/det sevjebarka + substantiv | sevjebarka + substantiv | sevjebarkande |
| sevjeberkt + substantiv | sevjeberkt + substantiv | den/det sevjeberkte + substantiv | sevjeberkte + substantiv | sevjeberkande |
| sevjeberkjande | ||||
Tyding og bruk
berkje når sevja gjer at borken går lett