Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

nattside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i astronomi: side av en planet som ikke er belyst av sola
  2. i overført betydning: skyggeside (2), uheldig side ved noe
    Eksempel
    • samfunnets nattside
Artikkelside

de frie kunster

Betydning og bruk

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Se: kunst
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘forbindelse’; jamfør konjugere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som knytter sammen like setninger eller setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Eksempel
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjoner
  2. i astronomi: stilling to himmellegemer har når de ses i samme retning
Artikkelside

jordnære

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i astronomi: perigeum
Artikkelside

jordfjerne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fjerne (1

Betydning og bruk

i astronomi: apogeum
Artikkelside

inklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inclinare; jamfør inklinere

Betydning og bruk

  1. i astronomi: vinkel mellom en planets bane (1, 3) og jordbanen
  2. i geofysikk: vinkel mellom jordas magnetfelt og horisontalplanet
Artikkelside

hvit dverg

Betydning og bruk

i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius;
Se: dverg
Artikkelside

dvergplanet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i astronomi: mindre himmellegeme som går i fast bane rundt en stjerne og får lys fra den
Artikkelside

aphel, aphelium

substantiv intetkjønn

Uttale

apheˊl; apheˊlium

Opphav

fra nylatin; av gresk apo- ‘bort’ og helios 'sol’

Betydning og bruk

i astronomi, om planeter og kometer: punktet i en bane (1, 3) som ligger lengst fra sola
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

dei frie kunstane

Tyding og bruk

kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Sjå: kunst
Artikkelside

kvadrivium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin quadrivium

Tyding og bruk

samnemning for dei fire frie kunstane aritmetikk, musikk, geometri og astronomi, i undervisninga i antikken og mellomalderen;
Artikkelside

jordnære

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

i astronomi: perigeum
Artikkelside

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘samanbinding’; jamfør konjugere

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som jamstiller like setningar og setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Døme
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjonar
  2. i astronomi: stilling to himmellekamar har når dei kan sjåast i same retninga
Artikkelside

jordfjerne

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør fjerne (1

Tyding og bruk

i astronomi: apogeum
Artikkelside

inklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inclinare; jamfør inklinere

Tyding og bruk

  1. i astronomi: vinkel mellom bana (1 til ein planet og jordbana
  2. i geofysikk: vinkel mellom magnetfeltet til jorda og horisontalplanet
Artikkelside

kvit dverg

Tyding og bruk

i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius;
Sjå: dverg
Artikkelside

dvergplanet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i astronomi: mindre himmellekam som går i fast bane rundt ei stjerne og får lys frå henne
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vår – svært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    denne våren, siste våren
Artikkelside
Side 2 av 4