Bokmålsordboka
inklinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inklinere | inklinerer | inklinerte | har inklinert | inkliner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inklinert + substantiv | inklinert + substantiv | den/det inklinerte + substantiv | inklinerte + substantiv | inklinerende |
Opphav
av latin inclinare ‘bøye’Betydning og bruk
danne en spiss vinkel med et horisontalt plan;
bøye seg