Bokmålsordboka
inklinasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inklinasjon | inklinasjonen | inklinasjoner | inklinasjonene |
Opphav
fra latin , av inclinare; jamfør inklinereBetydning og bruk
- i astronomi: vinkel mellom en planets bane (1, 3) og jordbanen
- i geofysikk: vinkel mellom jordas magnetfelt og horisontalplanet