Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

appell

substantiv hankjønn

Uttale

apelˊl

Opphav

fra fransk; jamfør appellere

Betydning og bruk

  1. sterk oppfordring;
    Eksempel
    • politikeren holdt appell under demonstrasjonen;
    • rette en sterk appell til styresmaktene
  2. evne til å appellere (2);
    kraft til å påvirke
    Eksempel
    • ha stor appell
  4. lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering
  5. i militærstell: samlingssignal;
  6. evne som en hund har til å lystre (1
    Eksempel
    • hunden har god appell
Artikkelside

anke 2

verb

Opphav

trolig sammenfall av lavtysk anken og norrønt aumka; beslektet med ynke

Betydning og bruk

  1. være urolig, engstelig (for);
  2. klage (2 (over, på)
  3. i jus: kreve (en dom, avgjørelse) inn for en høyere rettsinstans;
    Eksempel
    • anke over straffeutmålingen;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • ligge og anke seg i søvne
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

anke 2

anka

verb

Opphav

truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynke

Tyding og bruk

  1. vere uroleg, ottefull (for);
  2. angre, trege (på noko)
  4. i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
    Døme
    • anke over straffeutmålinga;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • liggje og anke seg i søvne
Artikkelside
Side 2 av 2