Avansert søk

57 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som I ås

Betydning og bruk

  1. horisontal takbjelke
    Eksempel
    • mønsås, takås
  2. aksel i hjul eller slipestein
  3. stokk som forbinder meie med overdel av slede

veivaksel

substantiv hankjønn

Opphav

av aksel (3

Betydning og bruk

motoraksel med veiv(er) som overfører stempelbevegelsen til drivhjul, mellomaksel eller lignende

utveksling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å utveksle
    Eksempel
    • utveksling av høflighetsfraser
  2. i teknisk språk: mekanisk kraftoverføring fra én roterende aksel til en annen som samtidig endrer omdreiningshastigheten

trinse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med trinn (2

Betydning og bruk

  1. lite, frittløpende hjul på bolt eller aksel, ofte med spor til tau eller line, trisse
    Eksempel
    • bordet går på trinser;
    • trinsene i en talje
  2. ring nederst på skistav
  3. bakeredskap med furet hjul eller valse til å lage mønster i deig med
  4. redskap til flatbrødbaking

spindel

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; av spinne

Betydning og bruk

glatt eller gjenget aksel i maskin eller redskap

skulder

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals, aksel
    Eksempel
    • slenge frakken over skuldrene;
    • være bred over skuldrene;
    • legge en tung bør på ens skuldrer;
    • det falt en tung bør fra mine skuldrer
  2. del av klesplagg som dekker akselen
    Eksempel
    • jakka var litt stor i skuldrene
  3. Eksempel
    • veiskulder

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte kulde, kjølig reservasjon
  • få klapp på skulderen
    ros, anerkjennelse
  • ikke nå til skulderen
    ikke kunne måle seg med
  • stå skulder ved skulder
    også: stå last og brast sammen
  • trekke på skuldrene
    uttrykk for likegyldighet

forstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

på biler: forreste hjulpar med aksel og opphengning, styremekanisme, bremser og fjæring
Eksempel
  • justere forstillingen

drivaksel

substantiv hankjønn

Opphav

av drive (3

Betydning og bruk

aksel (3, 1) som overfører energi fra en kraftkilde til en del av en maskin;

bredakslet, bredaksla, breiaksla, breiakslet

adjektiv

Betydning og bruk

med brede skuldre;
jamfør aksel (1

aksling

substantiv hankjønn

Opphav

av aksel (3

Betydning og bruk

(metall)stang som enten selv går rundt og overfører kraft fra motor til mekanisk maskin, eller som ligger rolig og bærer oppe eller binder sammen roterende maskindeler (hjul);

Nynorskordboka 31 oppslagsord

hjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjól

Tyding og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som sviv rundt ein aksel
    Døme
    • ei kjerre med to hjul;
    • det er mange små hjul i eit urverk
  2. i overført tyding: krinslaup, utviklingsgang
    Døme
    • vi er alle små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noko rundt som minner om eit hjul
    Døme
    • eit hjul av eld;
    • eit hjul av lys

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som, vere) til overs
  • halde hjula i gang
    syte for at verksemda går som vanleg
  • liggje på hjul
    køyre, springe like bak ein annan;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
  • stegl og hjul
    om eldre forhold: spiss stong og hjul som avretta forbrytarar vart lagde på
    • bli lagd på stegl og hjul

gevær

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjere honnør med gevær
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra

akseltrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trykk (3

Tyding og bruk

del av samla vekt av eit køyretøy som fell på kvar aksel (3, 1)

gir 3

substantiv inkjekjønn

Uttale

gir

Opphav

av engelsk gear, opphavleg ‘utstyr’; samanheng med gjere

Tyding og bruk

  1. tannhjulsmekanisme som overfører roterande rørsle frå ein aksel til ein annan og gjev utveksling, og som tillet varierande fart;
    Døme
    • setje bilen i femte gir;
    • sykkelen har tolv gir;
    • skifte gir

Faste uttrykk

  • få/setje ræva i gir
    få opp farten, skunde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • set ræva i gir og få det unnagjort!

akselblad 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av aksel (2

Tyding og bruk

i botanikk: øyreblad

akselkopling

substantiv hokjønn

Opphav

av aksel (3

Tyding og bruk

maskindel som bind saman fleire akslar eller aksel og hjul

akson

substantiv inkjekjønn

Uttale

aksoˊn

Opphav

frå gresk ‘aksel’

Tyding og bruk

nervetrådnervecelle som fører impulsar ut frå cella;
jamfør dendritt

akselledd, aksleledd

substantiv inkjekjønn

akselled, aksleled

substantiv hankjønn

Opphav

av aksel (1

Tyding og bruk

ledd (1) i aksla

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • golvås
    • særleg: horisontal takbjelke
      • åsane ber taket;
      • mønsås
  2. det som noko sviv rundt;
    Døme
    • hjulås
  3. på plog: (horisontal) bom som går frå den bakre delen (med veltefjøl o a) fram til festet for dragkrafta
    Døme
    • plogås
  4. tverrtre som bind i hop meiane på slede, stytting, kjelke og liknande;
    tverrtre som bind i hop to skjæker;

utveksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å utveksle
  2. mekanisk kraftoverføring frå ein roterande aksel til ein annan med samtidig endring av omdreiingsfarten
  3. høve mellom to omdreiingsfartar ved utveksling (2)
    Døme
    • stor, lita utveksling