Bokmålsordboka
forstilling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forstilling | forstillingen | forstillinger | forstillingene |
| hunkjønn | ei/en forstilling | forstillinga | ||
Opphav
av for- (1Betydning og bruk
på biler: forreste hjulpar med aksel og opphengning, styremekanisme, bremser og fjæring
Eksempel
- justere forstillingen