Avansert søk

117 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

gullur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gjøkur, gaukur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

veggur med en mekanisme som får en figur, som ligner en gjøk, til å komme fram og gale hver time

gangverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

drivverk (1), særlig i ur

bestefarsklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

høyt ur (2 en plasserer stående på gulvet

armbåndsur, armbandsur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ur (2 som er festet til håndleddet med et armbånd

slett 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tid;
timetall på ur, markert ved slag
Eksempel
  • ved tolv slettpå slaget tolv;
  • klokkeslett

ør-

prefiks

Opphav

norrønt ør-; samme opprinnelse som ur-

Betydning og bruk

brukt forsterkende, i ord som ørfin, ørliten

viserur

substantiv intetkjønn

Opphav

av ur (2

Betydning og bruk

(armbånds)ur med visere;
til forskjell fra sifferur

vekkerur, vekkeur

substantiv intetkjønn

Opphav

av ur (2

Betydning og bruk

veggur

substantiv intetkjønn

Opphav

av ur (2

Betydning og bruk

(slag)ur til å henge på veggen

Nynorskordboka 64 oppslagsord

gullklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. klokke, ur i gull
  2. gullklokke (1) gjeven som påskjøning m.a. til fotballspelar med 25 landskampar eller arbeidstakar som har vore tilsett i 25 år

gullur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gangverk, gongeverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

drivverk (1), særleg i ur
Døme
  • gangverket i klokka

gaukur

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ur (4

Tyding og bruk

veggur med ein mekanisme som får ein figur, som liknar ein gauk, til å kome fram og gale kvar time

bestefarsklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høgt ur (4 som ein plasserer ståande på golvet

urpendel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pendelen i eit ur (4 med urverk og ståande klokkekasse

armbandsur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ur (4 som er festa til handleden med eit armband

yre 3

yra

verb

Opphav

norrønt ýra; av ur (2 men med samangliding med IV yre

Tyding og bruk

  1. falle (som) yr (1, 1)
    Døme
    • det yrer av skodda
  2. syne seg som regnbyer langt borte, ele (2
  3. snø fint og tett

yr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (3; samanheng med ur (2

Tyding og bruk

  1. fint regn (til dømes or skodde), duskregn
    Døme
    • regnyr
  2. regn som syner seg langt borte, små byer i himmelleitet
  3. fint snøfall
    Døme
    • snøyr

visarur

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ur (4

Tyding og bruk

(armbands)ur med visarar, til skilnad frå sifferur