Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

tutekar, tutkar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

tutekanne, tutkanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

tut 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tute

Betydning og bruk

  1. tutende signal fra instrument, varslingsapparat eller lignende
    Eksempel
    • høre tut fra en bil
  2. Eksempel
    • høre uglas tut
Artikkelside

trakt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; opphavlig av latin trajicere ‘helle fra et fat over i et annet’

Betydning og bruk

kjegleformet redskap med tut (og sil) nederst, særlig til å helle væske igjennom
Eksempel
  • helle saften gjennom en trakt og ned i flaska
Artikkelside

strut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strútr ‘topp på hatt’

Betydning og bruk

utstående spiss, tut
Eksempel
  • tørkleet var knyttet i en strut
Artikkelside

dyse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk dusja ‘ånde, sjel’

Betydning og bruk

tut som regulerer væske eller gass som strømmer ut fra et rør
Eksempel
  • skift ut alle skadede dyser
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

tutøygd

adjektiv

Opphav

av tut (1

Tyding og bruk

som har framståande auge
Artikkelside

tutt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt tuttr ‘lubben unge’; samanheng med tut (1

Tyding og bruk

  1. spiss ende, topp, snipp
  2. spiss papirpose;
  3. (narre)smokk
Artikkelside

tutekopp, tutkopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kopp med lok og med tut i loket
Døme
  • barnet drakk av tutekopp
Artikkelside

tutekanne, tutkanne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kanne med tut (1, 1)
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside

tut 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

lyd frå noko(n) som tutar
Døme
  • høyre tutet frå bilen, luren, ulvane, ungane;
  • blåse to tut i hornet
Artikkelside

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tut – lage trutmunn
Artikkelside

trøys

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traus; mogleg samanheng med trau

Tyding og bruk

skål, bolle med handtak og tut
Artikkelside

totte 1

totta

verb

Opphav

samanheng med tut (1

Tyding og bruk

Døme
  • totte på pipa
Artikkelside

tot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

i avlydshøve til I tut

Tyding og bruk

kjeft, munn(ing)
Døme
  • hald totet ditt!
Artikkelside
Side 2 av 3