Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

som en lek

Betydning og bruk

svært lett;
uten problem;
Se: lek
Eksempel
  • arbeidet gikk som en lek
Artikkelside

den som er med på leken, får smake/tåle steken

Betydning og bruk

den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene;
Se: lek
Artikkelside

lektor

substantiv hankjønn

Uttale

lekˊtor, i flertall lekˊtorer eller lektoˊrer

Opphav

fra latin , av legere ‘lese’

Betydning og bruk

lærer som har mastergrad eller tilsvarende, og som har pedagogisk utdanning
Artikkelside

lekpredikant, legpredikant

substantiv hankjønn

Opphav

av lek (3

Betydning og bruk

predikant uten teologisk utdanning
Artikkelside

leke 2, leike 3

verb

Opphav

norrønt leika

Betydning og bruk

  1. holde på med lek eller leker;
    more seg
    Eksempel
    • leke seg;
    • leke med dokker;
    • leke blindebukk;
    • leke sisten
  2. late som om en er eller gjør noe
    Eksempel
    • leke spion;
    • leke mor, far og barn
  3. være overflatisk opptatt med
    Eksempel
    • leke med andres følelser;
    • leke med tanken om en amerikatur
  4. bevege seg lett og raskt
    Eksempel
    • det lekte et smil om munnen hennes

Faste uttrykk

  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • lekende lett
    som en lek;
    uten problemer;
    uanstrengt
    • arbeidet gikk lekende lett
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
Artikkelside

lek 1, leik 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leikr

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk aktivitet (etter visse regler) uten særskilt formål;
    spill, moro
    Eksempel
    • lek og moro;
    • lære en ny lek
  2. jamfør leik (1
    Eksempel
    • de olympiske leker

Faste uttrykk

  • den som er med på leken, får smake/tåle steken
    den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
  • på lek
    på skjemt;
    på liksom
  • slutte mens leken er god
    gi seg før det går galt
  • som en lek
    svært lett;
    uten problem
    • arbeidet gikk som en lek
Artikkelside

på lek

Betydning og bruk

på skjemt;
på liksom;
Se: lek
Artikkelside

lekende lett

Betydning og bruk

som en lek;
uten problemer;
uanstrengt;
Se: leke
Eksempel
  • arbeidet gikk lekende lett
Artikkelside

lekmann, legmann

substantiv hankjønn

Opphav

av lek (3

Betydning og bruk

  1. vanlig medlem av et kirkesamfunn;
    til forskjell fra prest
    Eksempel
    • prekenen ble holdt av en lekmann
  2. ufaglært person
Artikkelside

lek 3, leg

adjektiv

Opphav

norrønt leikr, gjennom lavtysk; fra gresk laikos ‘som tilhører folket’

Betydning og bruk

  1. som ikke er presteviet
  2. Eksempel
    • lek og lærd
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

lek 4

adjektiv

Opphav

norrønt leikr, gjennom lågtysk; frå gresk laikos ‘som høyrer til folket’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er prestevigd
  2. som ikkje er faglært eller sakkunnig;
    Døme
    • lek og lærd
Artikkelside

gisen, gissen

adjektiv

Opphav

samanheng med gise

Tyding og bruk

utett, sprokken, lek (3;
Døme
  • gisen båt, stamp, vegg
Artikkelside

lek 3, lekk 3

adjektiv

Opphav

norrønt lekr, jamfør lågtysk leck; av leke (3

Tyding og bruk

som lek, som er utett
Døme
  • bytta er lek;
  • gummislangen er lek;
  • båten sprang lek
Artikkelside

utett

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje tett (1);
Døme
  • kjeraldet er utett
Artikkelside

ulærd 1

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje lærd;
Døme
  • lærde og ulærde (folk)
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr; tyding 5 etter engelsk tight

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opning, gjennomgang;
    Døme
    • lydtett;
    • lystett;
    • vasstett;
    • korken er tett;
    • tønna, vasken er tett;
    • vere tett i nasen
  2. som er utan (eller med berre små) hol, sprekkar eller mellomrom;
    som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom;
    ugjennomsiktig, ugjennomtrengeleg, tjukk
    Døme
    • tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår;
    • garn med tette masker;
    • det er tett med folk, hus, bilar, bladlus;
    • tett snø(fall), regn;
    • tett som hagl;
    • det snør tett;
    • tett skodde;
    • lufta er tett av røyk – fylt, tung;
    • tett mørker
    • i uttrykk:
  3. samantrengd, ihoppressa, konsentrert;
    Døme
    • tett busetnad;
    • tett trengsel
    • særleg som adverb
      • stå, gå, sitje tett;
      • bu tett
    • nært, utan mellomrom, stramt
      • klemme noko(n) tett inntil seg;
      • danse tett saman;
      • kleda slutta tett om kroppen
    • nær, like, kloss (inntil, ved noko)
      • bu tett ved skulen
  4. som har ein fast konsistens;
    fast bygd, solid;
    Døme
    • ein tett kar, plugg
  5. Døme
    • tett i skallen, nøtta;
    • vere litt tett
  6. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • som adverb: med stutte mellomrom, ofte, støtt
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett

Faste uttrykk

  • halde tett
    òg overf: ikkje seie noko
  • tett i tett
    med stutt eller lite mellomrom
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare snøgt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter noko(n);
    • springe frå nokon;
    • springe i, om kapp;
    • vinden sprang om til vest – slo om
  2. Døme
    • prisane sprang i vêret;
    • springe opp;
    • springe over noko
    • i presens partisipp:
      • eit springande foredrag;
      • det springande punktet – sjå punkt (5)
  3. særleg om hest: bykse opp og pare (3);
    om geit, ku, sau: syne brunst
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • rosa har sprunge;
    • springe ut i fullt flor
  5. Døme
    • blodåra sprang;
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta

Faste uttrykk

  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    òg: stikke fram, ut
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
Artikkelside

sil 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sige

Tyding og bruk

reiskap til å sile med, i regelen på skap som ei avkorta trekt med ein småmaska eller perforert botn
Døme
  • tesil;
  • renne mjølka gjennom ein sil;
  • båten, taket lek som ein sil
Artikkelside
Side 2 av 7