Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
121 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
kakofoni
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
fra
gresk
kakophonia
, av
kakos
‘ille’ og
-foni
Betydning og bruk
særlig i musikk: virvar av lyder
;
mislyd
,
misklang
,
dissonans
(1)
;
til forskjell fra
eufoni
Artikkelside
heller
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heldr
Betydning og bruk
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
: med større lyst
;
jamfør
helst
(1)
Eksempel
jeg vil
heller
spasere enn å kjøre det lille stykket
;
jeg liker ikke øl, jeg tar
heller
vann
;
heller
dø enn leve i ufrihet
med større grunn
;
snarere,
rettere
(
3
III)
Eksempel
nei, så får vi
heller
finne på noe annet
;
vi går
heller
dit
;
det var
heller
lyst enn mørkt
nokså
,
temmelig
Eksempel
det ble
heller
sent
;
det var
heller
kaldt
;
påstanden var
heller
tvilsom
ved nekting: på samme måten, like lite
Eksempel
jeg vil ikke dit. Nei, ikke jeg
heller
;
kan du ikke lese
heller
?
sønnen er
heller
ikke noe geni
;
vi fikk det vi hadde krav på, men
heller
ikke mer
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
Eksempel
det er da ikke så ille
heller
Faste uttrykk
ei heller
heller ikke
dette er ikke politisk spill, ei heller er det et PR-stunt
faen heller
brukt for å forsterke svar eller uttalelse
nei, faen heller!
faen heller, jeg gidder ikke dette!
jo før, jo heller
så snart som mulig
Artikkelside
nåda
interjeksjon
Opphav
av
nå
(
3
III)
og
da
(
3
III)
Betydning og bruk
brukt til å uttrykke irritasjon
Eksempel
nåda
, det er vel ikke så ille!
Artikkelside
nese
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(2)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky / nesa i været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
helt lik (en slektning
eller lignende
)
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
ille ute
Betydning og bruk
i store vanskeligheter, i fare
;
Se:
ille
,
ute
Eksempel
får du motorstopp her, er du ille ute
Artikkelside
ille ved
Betydning og bruk
pinlig berørt
;
nedstemt
;
Se:
ille
Eksempel
føle seg ille ved
;
hun virket ille ved
Artikkelside
ta noe ille opp
Betydning og bruk
ta noe opp i vond mening
;
bli fornærmet over noe
;
Se:
ille
Eksempel
jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
Artikkelside
sitte fint i det
Betydning og bruk
være ille ute
;
Se:
fin
Artikkelside
verre enn verst
Betydning og bruk
svært ille
;
Se:
verre
Artikkelside
ille faren
Betydning og bruk
(være) dårlig stilt, ille ute
Artikkelside
Nynorskordboka
76
oppslagsord
kakofon
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
kakofoni
Tyding og bruk
som læt ille
;
som skjer i øyra
Artikkelside
kakofonisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som læt ille
Artikkelside
kakofoni
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
;
frå
gresk
kakophonia
, av
kakos
‘ille’ og
-foni
Tyding og bruk
særleg i musikk: virvar av lydar
;
mislyd
,
misklang
,
dissonans
(1)
;
til skilnad frå
eufoni
Artikkelside
heller
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heldr
Tyding og bruk
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med større lyst
;
jamfør
helst
(2)
Døme
eg drikk heller te enn kaffi
;
eg vil heller ta bilen enn å gå
;
ho vil heller døy enn å leve i ufridom
med større grunn
;
snarare
(
2
II)
,
rettare
(
3
III)
Døme
nei, da får vi heller finne på noko anna
;
vi går heller dit
;
det var heller lyst enn mørkt
nokså
,
temmeleg
Døme
det vart heller seint
;
det er heller kaldt
;
det er heller tvilsamt
ved nekting: på same måte, like lite
Døme
ikkje eg heller vil gå
;
kan du ikkje rekne heller?
han var heller ikkje noko geni
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
Døme
det er da ikkje så ille heller
Faste uttrykk
ei heller
heller ikkje
oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
faen heller
brukt for å forsterke svar eller utsegn
nei, faen heller!
faen heller, når høvet var der!
jo før, jo heller
så snart som mogleg
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
vatn (1) i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
reint vatn
;
mjukt, hardt vatn
–
vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i
;
eit glas vatn
;
sitje (i fengsel) på vatn og brød
;
vaske i fleire vatn
;
gå over bekken etter vatn
–
sjå
bekk
(1)
;
skvette vatn på gåsa
–
sjå
gås
(1)
;
få vatn på mylna, kverna
–
sjå
mylne
(1)
;
gå for lut og kaldt vatn
–
sjå
lut
(
1
I)
;
mykje vatn har runne i havet sidan den tid
–
det er lenge sidan
som etterledd i ord som
mineralvatn
sukkervatn
samling av vatn (2) i naturen
Døme
djupt, grunt vatn
;
falle i vatnet
;
trø vatnet
;
setje båt på vatnet
;
20 °C i vatn
;
symje under vatnet
–
under vassyta
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
kroppsvæske som liknar vatn (1)
fostervatn
vatnet er gått
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
gå i vatnet
mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
halde hovudet over vatnet
(så vidt) greie seg
late vatnet
pisse, urinere
leggje inn vatn
føre leidning for rennande vatn inn i hus
på djupt vatn
i
overført tyding
: utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
taler om
;
på tynn is, ille ute
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside
på djupt vatn
Tyding og bruk
i
overført tyding
: utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
taler om
;
på tynn is, ille ute
;
Sjå:
vatn
Artikkelside
låte ille
Tyding og bruk
klage på noko
;
seie seg misnøgd med nokon
;
Sjå:
låte
Døme
dei læt ille over grannen
Artikkelside
låte
låta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
;
same opphav som
la
(
3
III)
og
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje ein lyd
eller
tone frå seg
;
lyde
(
2
II)
;
klinge
(
2
II
, 1)
,
tone
(
3
III
, 1)
Døme
kva er det som læt så stygt?
få fløyta til å låte
;
det lét ikkje i henne
høyrast
(2)
,
verke
(
1
I
, 4)
Døme
dette læt ikkje bra
uttale seg, slå fast
;
seie, nemne
Døme
det får vente til i morgon, lét han
;
ho læt om at ho er redd
spele
(
2
II
, 5)
Døme
låte på fela
;
låte ein slått
jamre seg
;
sutre, klage
Døme
gråte og låte
;
ha noko å låte for
Faste uttrykk
låte ille
klage på noko
;
seie seg misnøgd med nokon
dei læt ille over grannen
låte på
ymte frampå om noko
han lét på at han skulle fare
låte vel
seie seg vel nøgd med noko
;
rose
(
3
III)
låte vel om andre
;
dei lét vel over maten
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
medfaren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
med
(
2
II)
og
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
stelt med, (dårleg) behandla, sliten
Døme
dei vart ille medfarne i slagsmålet
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100