Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
277 treff

Bokmålsordboka 135 oppslagsord

oppdra

verb

Opphav

etter tysk erziehen; etter latin educare

Betydning og bruk

lære (barn) opp til å oppføre seg på en bestemt måte og rette seg etter normene i miljøet de vokser opp i;
oppfostre;
jamfør oppdratt
Eksempel
  • oppdra barna sine strengt;
  • de var oppdratt til å hjelpe hverandre;
  • oppdra ungdommer til å bli geriljakrigere
  • brukt som adjektiv
    • filmen har en oppdragende virkning
Artikkelside

onn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫnn

Betydning og bruk

  1. omfattende, årlig utearbeid på en gård
    Eksempel
    • reise hjem og hjelpe til med onna
  2. periode da en driver onnearbeid
    Eksempel
    • det er travelt i onna
Artikkelside

gjøre seg nyttig

Betydning og bruk

hjelpe til;
Se: nyttig
Artikkelside

nytte 2

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lavtysk nutten; jamfør nytte (1

Betydning og bruk

  1. dra fordel av;
    Eksempel
    • nytte tiden godt;
    • nytte høvet til å gjøre noe
  2. Eksempel
    • det nytter ikke å nekte;
    • hva kan det nytte?

Faste uttrykk

Artikkelside

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’

Betydning og bruk

som gjør eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Eksempel
  • han er en nyttig person for klubben;
  • en nyttig oppfinnelse;
  • nyttige opplysninger

Faste uttrykk

  • gjøre seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
    • lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet
Artikkelside

nære en slange ved sin barm / sitt bryst

Betydning og bruk

hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en;
Artikkelside

på fote

Betydning og bruk

i orden, i tilfredsstillende tilstand;
Se: fot, på
Eksempel
  • få noe på fote;
  • hjelpe noen på fote;
  • komme seg på fote igjen
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

  1. nederste del av ganglem;
    Eksempel
    • fryse på føttene;
    • få et brudd i foten;
    • hun vrikket foten;
    • jeg setter ikke min fot der i huset mer
  2. del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
    Eksempel
    • strikke foten i glattstrikk
  3. fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
    Eksempel
    • hunden finner foten;
    • følge foten
  4. nederste del av noe;
    Eksempel
    • ved foten av fjellet;
    • foten på vasen
  5. rytmisk enhet i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    uten å skåne noe eller noen
    • regnskogen blir hogd ned for fote
  • få en fot innenfor
    få innpass (et sted)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han har fått fast fot i landet
  • få føtter å gå på
    gå unna
    • pengene fikk føtter å gå på
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • kaste seg for noens føtter
    uttrykke overgivelse, underordning
  • legge noe/noen for sine føtter
    erobre noe eller noen
    • koret legger alle for sine føtter
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på like fot
    på like vilkår
  • på stående fot
    straks, i farten
  • sette foten i bakken
    ta en pause for å tenke seg om
    • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
  • sette ned foten
    sette en stopper for;
    si stopp
    • barna er interessert, men de voksne setter ned foten
  • sitte ved noens føtter
    (etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • som fot i hose
    enkelt, rett fram
  • stemme med føttene
    vise sin oppfatning ved å forlate et sted
    • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
  • stå på god fot med
    ha et godt forhold til
  • stå på like fot med
    være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
  • til fots
    gående
Artikkelside

omsorgssenter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der hjelpe- og omsorgstrengende får pleie, rettledning og annet
Artikkelside

oppvarte

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. varte opp;
    servere
    Eksempel
    • oppvarte under middagen
  2. assistere, hjelpe
    Eksempel
    • oppvarte dronningen på reisen
  3. vise en oppmerksomhet;
    gjøre kur til
    Eksempel
    • oppvarte en dame
    • brukt som adjektiv:
      • en oppvartende kavaler
Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

sælebot

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sálubót; førsteleddet av sål (1

Tyding og bruk

hjelp i ei stor naud;
Døme
  • det er sælebot å hjelpe folk som treng det

Faste uttrykk

  • gjere sælebot på
    vise miskunn, nåde mot
Artikkelside

nære ein slange ved sitt bryst

Tyding og bruk

hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein;
Sjå: nære, slange
Artikkelside

gjere seg nyttig

Tyding og bruk

hjelpe til;
Sjå: nyttig
Artikkelside

nære 2

næra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2

Tyding og bruk

  1. gje næring til;
    fø (1), halde opp
    Døme
    • nære plantene;
    • landet kan knapt nære folket sitt
  2. halde i gang eller ved like;
    Døme
    • dagdrøyming nærer fantasien;
    • eg vil ikkje nære sladderen
  3. ha i hugen, kjenne på;
    Døme
    • nære interesse for noko;
    • dei nærer stor kjærleik til musikken;
    • han nærer inga frykt for det ukjende

Faste uttrykk

  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • nære seg
    livnære, livberge
    • dyra nærer seg av graset;
    • det var så vidt vi kunne nære oss;
    • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside

nytte 2

nytta

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lågtysk nutten; jamfør nytte (1

Tyding og bruk

  1. gjere bruk av;
    dra fordel av, bruke
    Døme
    • nytte tida godt;
    • nytte høvet;
    • nytte noko opp att
  2. vere til hjelp;
    hjelpe, gagne
    Døme
    • det nyttar ikkje å nekte;
    • kva kan det nytte?

Faste uttrykk

  • nytte seg av
    hjelpe seg med;
    bruke
  • nytte ut
    gjere full bruk av;
    utnytte
Artikkelside

nytte seg av

Tyding og bruk

hjelpe seg med;
bruke;
Sjå: nytte
Artikkelside

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig’

Tyding og bruk

som gjer eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Døme
  • ein nyttig samfunnsborgar;
  • ei nyttig oppfinning;
  • ho gjev alltid nyttige råd

Faste uttrykk

  • gjere seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper
    • professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane
Artikkelside

i staden for

preposisjon

Tyding og bruk

som erstatning for;
til gjengjeld for
Døme
  • hjelpe til i staden for å mase;
  • mannen fauk på han i staden for å ta føtene fatt
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside

omsorgssenter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad der hjelpe- og omsorgstrengande får pleie, rettleiing og anna
Artikkelside
Side 2 av 15