Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
110 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
noblesse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
noblesˋse
;
nåblesˊs
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
adel
(1)
, overklasse
;
de fine i samfunnet
det å være
nobel
;
edelt sinnelag
;
fornemhet
Artikkelside
lusekam
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kam med fine tinder til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside
langrennsløype
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
løype
(
1
I
, 1)
brukt til
langrenn
Eksempel
hvert år kjører de opp fine langrennsløyper
Artikkelside
kombinasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
senlatin
;
jamfør
kombinere
Betydning og bruk
det å
kombinere
to eller flere deler
Eksempel
en
kombinasjon
av realfag og humanistiske fag er sjelden
;
en heldig
kombinasjon
av eleganse og kvalitet
sammenstilling av tall eller andre tegn i en bestemt rekkefølge
Eksempel
en må kjenne låsens
kombinasjon
for å få åpnet den
i idrett: rekkefølge av handlinger
Eksempel
målet kom etter flere fine
kombinasjoner
innenfor 16-meteren
Artikkelside
maner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
manèr
,
gjennom
fransk
manière
;
av
latin
manuarius
‘med hånden’, av
manus
‘hånd’
Betydning og bruk
måte
(
1
I
, 1)
,
vis
(
1
I)
Eksempel
feire jul på norsk
maner
;
gjøre noe på sin egen
maner
framstillingsmåte, stil, særlig om stivnet, tilgjort form
Eksempel
bruken av fremmedord er blitt en
maner
hos forfatteren
særlig
i
flertall
: måte å oppføre seg på
Eksempel
ha gode
manerer
;
lære seg fine
manerer
;
hun eier ikke
manerer
Artikkelside
krakelere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
behandle overflaten på keramikk, porselen
og lignende
så den får et nett av fine sprekker
Eksempel
krakelert porselen
danne tynne sprekker
Eksempel
malingen flasser av og himlingen er krakelert
;
asfalten er krakelert og ujevn
Artikkelside
at
1
I
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
trolig
av
þat
‘det’
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
Eksempel
hun sier at det snør
;
mange mener at levestandarden er høy nok
;
presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet
;
han beklager seg over at prisene er så høye
innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Eksempel
det at hun kom for sent, var veldig irriterende
;
det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende
;
politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er trist at hun ikke kan komme i morgen
;
det viste seg at løven hadde rømt
innleder en sammenligningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
Eksempel
laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem
;
det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil
;
de oppfattet det som at forelesningen var slutt
innleder en leddsetning som uttrykker følge
;
så
(
4
IV
, 2)
Eksempel
hun ble så glad at hun danset
;
det gikk så fort at det kilte i magen
;
de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
forutsatt at
,
slik at
,
sånn at
og
uten at
Eksempel
jeg er så glad at du kom
brukt i utrop
Eksempel
at du tør!
at de kunne være så dumme!
at du ikke har fortalt oss dette før!
de er så fine, at!
Artikkelside
klanglig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har med
klang
(1)
å gjøre
Eksempel
fine
klanglige
virkninger
;
klanglig
skjønnhet
Artikkelside
kvein
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvein
Betydning og bruk
gressplante i slekta
Agrostis
med tynne, fine strå og én blomst i småakset
Artikkelside
veldreia
,
veldreid
,
veldreiet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
vel
(
3
III)
Betydning og bruk
godt filmet
;
godt utformet
;
med fine former
Eksempel
en veldreid kropp
;
mange veldreide scener
Artikkelside
Nynorskordboka
57
oppslagsord
edderkoppspinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fangstnett av fine trådar som edderkoppar skil ut som sekret, og som storknar i luft
;
edderkoppnett
(1)
,
kongrovev
Døme
doggdropane glitrar i edderkoppspinna
i
overført tyding
: forgreina system som fangar eller kontrollerer og er umogleg å sleppe unna
;
edderkoppnett
(2)
Døme
vikle seg inn i eit edderkoppspinn av lygner
Artikkelside
maner
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
manèr
,
gjennom
fransk
manière
;
frå
latin
manuarius
‘med handa’, av
manus
‘hand’
Tyding og bruk
måte
(
1
I
, 1)
,
vis
(
1
I)
Døme
feire jul på norsk maner
kunstnarleg framstillingsmåte, stil, særleg om stivna, tilgjord form
Døme
bruken av rim vart noko av ein maner hos forfattaren
særleg i fleirtal: måte å te seg på
Døme
ha gode manerar
;
lære seg fine manerar
Artikkelside
linje
,
line
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
linea
, av
linum
‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’
;
jamfør
line
(
1
I)
Tyding og bruk
(tenkt) strek, smal stripe
Døme
ei skriveblokk med linjer
;
ei prikka
linje
;
han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
som etterledd i ord som
loddlinje
midtlinje
luftlinje
i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
Døme
trekkje ei bein
linje
mellom to punkt
omriss eller kontur som dannar ei (tenkt)
linje
(1)
langs ytterkantane av noko
Døme
linjene
i landskapet
;
ein bil med fine
linjer
som etterledd i ord som
kystlinje
strandlinje
vassrett rad
eller
rekkje av ord, tal, notar
eller liknande
Døme
eit vers på fire
linjer
;
send meg nokre
linjer
om korleis du har det!
du finn svaret på nedste linja
rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar
eller liknande
Døme
soldatane stod oppstilte på
linje
ved sida av kvarandre
;
dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
som etterledd i ord som
utviklingslinje
førstelinje
rekkje oppover
eller
nedover i generasjonane av skyldfolk
;
slektsgrein
Døme
stamme frå nokon i rett nedstigande
linje
kopling mellom hendingar, fenomen
og liknande
Døme
trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg
;
ferdselsåre, sambandskanal
Døme
brot på linja
;
rydde linja før neste tog
som etterledd i ord som
høgspentlinje
kraftlinje
trikkelinje
framgangsmåte
;
handlingsprogram
Døme
føre ei politisk restriktiv linje
;
leggje seg på ei nøktern
linje
i tingingane
;
ha klare
linjer
for korleis dei skal ta seg av slike saker
som etterledd i ord som
forbodslinje
partilinje
i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige
;
til skilnad frå
landvern
eldre nemning for
studieretning
Døme
dei mest populære linjene ved skulen
;
tilby både praktiske og teoretiske
linjer
som etterledd i ord som
reallinje
språklinje
i bunden form:
ekvator
Døme
passere linja
gammalt lengdemål lik
¹⁄₁₂
tomme
Faste uttrykk
arbeid i linje
arbeid som er direkte knytt til produksjonen;
jamfør
stab
(2)
halde linja
vente
eller
halde fram med å lytte i telefonen
eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
over heile linja
for alle
;
blant alle utan unntak
på linje med
på same måte som
bli kvalifisert på linje med alle andre
jamgod med
båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
stamme frå nokon i like linje
nedstamme direkte gjennom berre mannlege
ledd
(9)
vere på linje
ha same syn
dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside
som
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
seint
norrønt
som
og
sum
Tyding og bruk
brukt ved samanlikning
;
som liknar, på same måten som
;
liksom
(
1
I)
Døme
arbeide søndag som måndag
;
svart som ein feiar
;
det var som fanden
;
vere blid som alltid
;
ingenting var som før
;
vere som ein far for ein
;
sitje som på nåler
;
han pusta som ein blåsebelg
;
rekne nokon som sin eigen
;
som det står skrive
brukt om eigenskap, rolle eller kategori
Døme
her leikte eg som barn
;
som forfattar har ho gjort det godt
;
han jobbar som sjukepleiar
;
du er minst like smart som eg er
;
metall som gull, sølv og kopar
brukt om føremål eller oppgåve
Døme
bruke noko som mønster
;
bruke ein stokk som våpen
;
få noko som gåve
;
tene som ei orsaking
innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
Døme
du skulle skamme deg, som du syter
;
som stoda er no, held vi oss heime
;
kom som du er
;
trøytt som han var, gjekk han rett i seng
innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid
;
etter kvart som, medan
Døme
som dagane gjekk, vart det lysare
;
som vi sat der og prata, gjekk det i døra
innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla
relativsetning
som seier noko om eit anna ledd i same frase
Døme
den kona som du ser der borte, er naboen min
;
bladet, som var dyrt, hadde fine bilete
;
den garden som han var oppvaksen på
;
hit som vi no er komne
;
det er eg som har gjort det
;
det gjekk gale, noko som var venta
brukt saman med adverb i
superlativ
for å forsterke
Døme
medan dei slost som verst
;
som oftast er vi på hytta i helgene
;
han var innom som snarast
brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
Døme
som du tullar
;
å, som det lyser
;
som eg har sakna deg!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt til å skildre storleik
treet var vel så høgt som så
Artikkelside
krakelere
krakelera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
behandle overflata på porselen eller keramikk slik at ho får eit nett av fine sprekkar
Døme
krakelert porselen
få tynne sprekkar
Døme
målinga krakelerer
Artikkelside
bestille
bestilla
verb
Vis bøying
Uttale
bestilˊle
Opphav
frå
lågtysk
‘setje inn (i embete), fastsetje’
Tyding og bruk
gjere avtale om, be om
;
tinge
(1)
,
reservere
Døme
bestille varer
;
bestille billettar
;
bestille bord
;
bestille plass
;
bestille time hos legen
gjere, halde på med
Døme
ha anna å bestille
Faste uttrykk
som bestilt
i rette augeblinken
det fine vêret kom som bestilt
Artikkelside
klangleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har med
klang
(1)
å gjere
Døme
fine klanglege verknader
;
klangleg rikdom
Artikkelside
kvein
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvein
Tyding og bruk
grasplante i slekta
Agrostis
med tynne, fine strå og éin blomster i småakset
Artikkelside
finskoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
skoren fint, smått
Døme
finskoren graslauk
som har fine trekk eller former
Døme
ein finskoren kjole
Artikkelside
skirvaksen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vent vaksen, med fine former
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100