Bokmålsordboka
kombinasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kombinasjon | kombinasjonen | kombinasjoner | kombinasjonene |
Opphav
fra senlatin; jamfør kombinereBetydning og bruk
- det å kombinere to eller flere deler
Eksempel
- en kombinasjon av realfag og humanistiske fag er sjelden;
- en heldig kombinasjon av eleganse og kvalitet
- sammenstilling av tall eller andre tegn i en bestemt rekkefølge
Eksempel
- en må kjenne låsens kombinasjon for å få åpnet den
- i idrett: rekkefølge av handlinger
Eksempel
- målet kom etter flere fine kombinasjoner innenfor 16-meteren