Bokmålsordboka
krakelere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krakelere | krakelerer | krakelerte | har krakelert | krakeler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krakelert + substantiv | krakelert + substantiv | den/det krakelerte + substantiv | krakelerte + substantiv | krakelerende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- behandle overflaten på keramikk, porselen og lignende så den får et nett av fine sprekker
Eksempel
- krakelert porselen
- danne tynne sprekker
Eksempel
- malingen flasser av og himlingen er krakelert;
- asfalten er krakelert og ujevn