Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
velvillig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også velvilˊli
Betydning og bruk
full av velvilje, med velvilje
Eksempel
stille seg
velvillig
til noe
;
være
velvillig
stemt overfor en
;
trykke noe med
velvillig
tillatelse fra forfatteren
Artikkelside
nådig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
náðugr
;
jamfør
nåde
(
1
I)
Betydning og bruk
i religiøst språk
:
nådefull
,
barmhjertig
,
overbærende
(1)
Eksempel
Gud være oss
nådig
!
god, gunstig, velvillig
Eksempel
være mild og
nådig
mot noen
Faste uttrykk
aller nådigst
som følge av noens raushet eller storsinn
;
under tvil
aller nådigst få tillatelse
;
vi får aller nådigst komme inn
ikke nådig
sint, streng
Artikkelside
låne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lána
;
jamfør
lån
(
2
II)
Betydning og bruk
få noe til bruk en viss tid
Eksempel
låne
penger
;
låne
bøker på biblioteket
;
hun lånte bilen av moren sin
i overført betydning
: hente eller ta opp i seg noe fra et annet sted eller et annet domene
Eksempel
ordet er lånt fra engelsk
;
bandet låner elementer fra jazzen
i subtraksjon: forhøye sifferet en ønsker å subtrahere fra med ti, og samtidig forminske sifferet til venstre med én
Eksempel
5 minus 9 går ikke, så vi må
låne
fra tallet foran
la noen få bruke noe en viss tid
Eksempel
kan du
låne
meg en tier?
hun
lånte
bort sykkelen sin
;
bankene
låner
ut penger
;
låne
navnet sitt til et opprop
Faste uttrykk
låne øre til
høre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
Artikkelside
låne øre til
Betydning og bruk
høre velvillig på
;
Se:
låne
Artikkelside
være lutter øre
Betydning og bruk
lytte velvillig
;
Se:
øre
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en skal høre mye før
ørene
faller av!
–
brukt for å uttrykke sterk forundring
eller
ergrelse
fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
Eksempel
vaske seg i
ørene
;
ha voks i
ørene
;
få dotter i
ørene
øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
låne en
øre
–
lytte til en
;
ikke tro sine egne
ører
;
tale for døve
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans
;
jamfør
musikkøre, språkøre
Eksempel
ha
øre
for musikk, for god språkføring
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
gå inn det ene øret og ut av det andre
blir glemt like fort som en hører det
ha skarpe ører
ha god hørsel
ha øre for
ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
i gjeld til opp over ørene
med svært stor gjeld
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke være tørr bak ørene
(
egentlig
om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
ikke ørens lyd å få
mye støy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
å få høre, få greie på (noe)
med et halvt øre
(lytte) uten å høre skikkelig etter
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
spisse ørene
høre godt etter
tute ørene fulle med
stadig ta opp igjen
eller
mase (på noen) (om noe)
vende det døve øret til
ikke ville høre
være lutter øre
lytte velvillig
Artikkelside
vennligsinnet
,
vennligsinna
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
velvillig innstilt
Eksempel
en
vennligsinnet
nasjon
;
de innfødte er vennligsinnede
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
norrønt
vakr
,
se
vak
(
2
II)
;
i
betydning
4 fra
fransk
eller
tysk
Betydning og bruk
tiltalende
;
svært pen, skjønn
Eksempel
brå
vakker
;
være ung og
vakker
;
en
vakker
kvinne
;
et
vakkert
landskap
;
vakre dikt
om værlag: fin, med klarvær og sol
været var
vakkert
elskverdig
, tiltalende
;
god
,
pen
Eksempel
en
vakker
handling
;
det var
vakkert
gjort
;
si noen vakre ord
som adverb
:
be så
vakkert
velvillig
uttale seg
vakkert
om noe
;
det låter
vakkert
;
fare
vakkert
–
varsomt
Faste uttrykk
en vakker dag
en eller annen gang, før
eller
siden
vel og vakkert
velberget, i god behold
Artikkelside
positiv
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
positivus
‘satt, gitt’
Betydning og bruk
velvillig
,
bekreftende
Eksempel
ha en
positiv
innstilling
;
stille seg
positiv
(t) til noe
;
et
positivt
svar
verdifull
, byggende
positiv
kritikk
;
støtte opp under
positive
tendenser
;
tuberkulinprøven gav
positiv
reaksjon
–
påviste smitte
bestemt
,
avgjort
Eksempel
jeg vet det
positivt
virkelig
,
faktisk
positiv
viten
større enn null
Eksempel
positive
tall
;
en
positiv
handelsbalanse
–
med større inntekter enn utgifter
om elektrode: som strømmen går ut fra
Artikkelside
bevågenhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
bevågen
‘velvillig’
Betydning og bruk
velvilje
Eksempel
nyte noens
bevågenhet
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
velvillig
,
velviljug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
velviljugr
Tyding og bruk
full av velvilje
;
med velvilje
Døme
stille seg
velviljug
til noko
;
prente opp att noko med
velviljug
løyve frå forfattaren
Artikkelside
holl
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hollr
Tyding og bruk
velvillig
;
påliteleg
,
trufast
,
traust
dryg
,
stor
Døme
ei holl tynne
Artikkelside
låne
låna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lána
;
jamfør
lån
(
2
II)
Tyding og bruk
få noko til bruk ei viss tid
Døme
låne pengar
;
låne bøker på biblioteket
;
ho lånte bilen av mor si
hente eller ta opp i seg noko frå ein annan stad eller eit anna domene
Døme
ordet er lånt frå engelsk
;
låne eit omgrep frå økonomien
i subtraksjon: forhøgje sifferet ein ynskjer å subtrahere frå med ti, og samstundes minske sifferet til venstre med éin
Døme
5 minus 8 går ikkje, så vi må låne frå talet framfor
la nokon få bruke noko ei viss tid
Døme
låne nokon noko
;
ho lånte bort sykkelen sin
;
bankane låner ut pengar
;
låne namnet sitt til eit opprop
Faste uttrykk
låne øyre til
høyre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
Artikkelside
låne øyre til
Tyding og bruk
høyre velvillig på
;
Sjå:
låne
Artikkelside
godhuga
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
velvillig
,
venleg
(1)
Artikkelside
hjarteleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjartaligr
Tyding og bruk
velvillig
,
kjærleg
;
velmeint, av hjartet, inderleg, djup, ekte
Døme
ei
hjarteleg
helsing
;
hjarteleg
takk
;
hjarteleg
glad
brukt som adverb
le
hjarteleg
Artikkelside
ærug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ære
(
1
I)
Tyding og bruk
som ter seg fint og omsynsfullt i omgang med andre
;
velvillig
,
høfleg
,
hæv
;
gjævlynt
Døme
ho var så ærug i all si ferd
Artikkelside
venlegsinna
,
vennlegsinna
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
velvillig innstilt
Døme
ein
venlegsinna
nasjon
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
norrønt
vakr
,
i
tyding
4 etter
fransk
,
eller
tysk
;
sjå
vak
(
2
II)
Tyding og bruk
fager
,
fin
,
ven
(
2
II)
;
tiltalande
Døme
vere ung og vakker
;
eit vakkert landskap
;
vakre dikt
;
vakkert vêr
–
klarvêr med solskin
god
,
pen
,
elskverdig
,
tiltalande
Døme
ei vakker handling
;
det var vakkert gjort
;
seie nokre vakre ord
;
be så vakkert
velvillig
uttale seg vakkert om noko
;
fare vakkert
–
fare varsamt
stor, verd å nemne
Døme
ei vakker samling av tjuvegods
i
uttrykk
Døme
ein vakker dag
–
eingong, før el. sidan
i
uttrykk
Døme
godt
el.
vel og vakkert
–
velberga, i orden
Artikkelside
unnesam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som unner andre vel
;
velvillig
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100