Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
188 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om å – skynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sent – går for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri – (først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekter – slekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet
Artikkelside

prøve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt próf

Betydning og bruk

  2. test av egenskaper, ferdigheter eller lignende
    Eksempel
    • elevene leser til prøven i morgen
  3. innøving eller forsøksvis framføring av et teaterstykke, en konsert eller lignende
    Eksempel
    • holde prøver på et Ibsen-stykke
  4. noe som er tatt ut av en større mengde, og som skal undersøkes eller brukes som eksempel
    Eksempel
    • ta prøver av drikkevannet;
    • gi en prøve på ferdighetene sine

Faste uttrykk

  • det får stå sin prøve
    det får gå som det vil;
    det får våge seg
    • at maten kom litt seint, får stå sin prøve
  • på prøve
    midlertidig for å finne ut om noen oppfyller kravene
    • hun er ansatt på prøve den neste måneden;
    • han er løslatt fra fengselet på prøve
  • sette prøve på svaret
    kontrollere om et regnestykke er rett
  • sette på prøve
    utsette for (stor) påkjenning
  • stå sin prøve
    klare påkjenningene
    • teorien har stått sin prøve i over 100 år
Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå for tur;
    • ha for hånden;
    • holde for nese;
    • ligge for døden;
    • for bordenden;
    • bind for øynene;
    • møte for retten;
    • suse for ørene;
    • det svartnet for øynene
    • brukt som adverb:
      • se seg for;
      • ta seg for
  2. med utgangspunkt i, i forhold til
    Eksempel
    • øst for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til venstre for bokhylla
  3. til støtte, gagn for
    Eksempel
    • stemme for noe;
    • streve for noe;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • for eller imot EU;
    • leve og ånde for naturvern;
    • kan du vaske den for meg?
    • jeg har ryddet for deg
  4. med hensyn til, når det gjelder
    Eksempel
    • godt for helsa;
    • mat for mons;
    • det er noe for oss;
    • bilen gikk tom for bensin;
    • med fare for livet;
    • hurra for 17. mai!
    • ord for dagen;
    • passe seg for ulven;
    • dette ble vanskelig for meg;
    • det gjelder for alle
  5. med formål om
    Eksempel
    • legge seg for å hvile;
    • dra hjem for å spise;
    • delta for å vinne;
    • dra til hytta for å stå på ski;
    • gå på skolen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringe for å spørre om råd;
    • for sikkerhets skyld
  6. på grunn av
    Eksempel
    • være kjent for musikken sin;
    • bli straffet for noe;
    • bli lei seg for noe;
    • for din skyld;
    • hva gråter du for?
  7. som er beregnet på, tiltenkt
    Eksempel
    • filosofi for viderekomne;
    • politikk for folk flest;
    • mat for vanlige folk;
    • løsninger for en annen tid
  8. sett ut fra, i relasjon til;
    med tanke på
    Eksempel
    • være klok for alderen;
    • det er varmt for årstiden
  9. ved tildeling av egenskap eller identitet;
    Eksempel
    • ta for god fisk;
    • gi seg ut for;
    • ha for vane;
    • si for spøk;
    • for eksempel;
    • nå mener jeg det for alvor
  10. i uttrykk for måte eller redskap
    Eksempel
    • falle for sverd;
    • gå for full maskin;
    • sove for åpent vindu;
    • sydd for hånd
  11. i uttrykk for tid
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • han er ansatt for to år;
    • for fire år siden;
    • venner for livet
  12. i uttrykk rekkefølge:
    Eksempel
    • for det første;
    • for fjerde gang;
    • ord for ord;
    • skritt for skritt
  13. i uttrykk for pris, vederlag;
    Eksempel
    • få 100 kr for umaken;
    • ikke for noen pris;
    • det var billig for en genser;
    • ikke for alt i verden
  14. mest i faste uttrykk: i stedet for
    Eksempel
    • steiner for brød;
    • få syn for sagn;
    • øye for øye, tann for tann;
    • én gang for alle;
    • la nåde gå for rett;
    • rette baker for smed
  15. i utrop:
    Eksempel
    • for et vær!
    • for en fin sang!
    • nå kommer du her, for pokker!
    • for svarte svingende!
  16. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Eksempel
    • kjøpe for mye mat;
    • nå går det for vidt;
    • holde seg for god til;
    • det er for dumt!
    • sove for lenge;
    • nå er det for seint;
    • det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, selv om
    • jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
  • for det
Artikkelside

det får stå sin prøve

Betydning og bruk

det får gå som det vil;
det får våge seg;
Se: prøve
Eksempel
  • at maten kom litt seint, får stå sin prøve
Artikkelside

frue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

seint norrønt frú, frúa, frúva; fra gammelengelsk , samme opprinnelse som Frøya

Betydning og bruk

  1. gift kvinne, kone (1), hustru
    Eksempel
    • hils din frue;
    • en av byens fine fruer;
    • invitere politimesteren med frue
  2. i tiltale til gift eller ugift kvinne;
    jamfør fru
    Eksempel
    • god dag, frue
  3. om eldre forhold: herskerinne, høybåren kvinne;

Faste uttrykk

  • vår frue
    jomfru Maria
Artikkelside

Nynorskordboka 183 oppslagsord

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek tid;
    Døme
    • leksikografi er eit seint arbeid;
    • sein i vendinga;
    • arbeide seint;
    • gløyme seint;
    • klokka går for seint – for sakte;
    • ikkje vere sein om – vere snar
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • vere seint ute
    • som krev lang veksetid
      • desse potetene er seine;
      • betre seint enn aldri
    • komparativ:
      • før eller seinare;
      • seinare brukarar – brukarar som kjem etterpå
    • superlativ:
      • ha noko ferdig seinast tysdag
  3. langt framskriden, komen
    Døme
    • seine kvelden;
    • sein mellomalder
      • i seinare tid

Faste uttrykk

  • seint og tidleg
    støtt og stendig
Artikkelside

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • rusen sig av han;
    • mismotet seig på henne;
    • mørkeret har sige på
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    Døme
    • sige i hop;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har sige
  5. flytte seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til
Artikkelside

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavleg frå hebraisk pesah

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år;
    • dei feirer påska heime i år;
    • ynskje god påske
  2. jødisk høgtid til minne om utgangen frå Egypt

Faste uttrykk

  • verda står ikkje til påske
    brukt skjemtande om at ein er overraska
    • fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
    • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske
Artikkelside

ragge 2

ragga

verb

Opphav

kanskje av rage (2

Tyding og bruk

gå seint og tungt (som ein gamling)
Artikkelside

utviklingshemma, utviklingshemja

adjektiv

Tyding og bruk

om person: unormalt seint eller dårleg utvikla

Faste uttrykk

  • psykisk utviklingshemma
    med reduserte åndsevner, evneveik
Artikkelside

rusle 2

rusla

verb

Tyding og bruk

  1. gå seint
    Døme
    • dei ruslar bortetter vegen
  2. Døme
    • ha noko å rusle med
Artikkelside

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka
Artikkelside

reiug

adjektiv

Opphav

seint norrønt reiðr

Tyding og bruk

budd på noko;
Døme
  • vere reiug til å fare;
  • ideen har vore reiug ei god stund
Artikkelside

dabbe 1

dabba

verb

Tyding og bruk

  1. slå lett, klappe (på noko mjukt)
  2. trakke, traske, subbe, gå seint
Artikkelside

rettnok, rett nok

adverb

Tyding og bruk

sanneleg, sant nok, visstnok
Døme
  • da var det rettnok for seint
Artikkelside
Side 1 av 19